Ressursrelatert aktivitet i omstridte havområder

I mange havområder verden over har de berørte kyststatene ennå ikke kommet til enighet om grenselinjene som avgjør hvilke områder som ligger under den enkelte stats myndighet (”omstridte områder”). Dette kan gjelde både for territorialfarvann, kontinentalsokkel og økonomiske soner.

Det er de stater som har overlappende krav på havområder som selv har ansvaret for å komme fram til enighet om nødvendige grenselinjer, basert på havrettens regler. Norske myndigheter tar ikke stilling til uløste avgrensningsspørsmål som ikke berører norske havområder.

Norske selskap og fartøyer som seiler under norsk flagg opererer i dag globalt. Følgende momenter er ment som en veiledning til selskaper som vurderer å igangsette aktivitet knyttet til undersøkelser etter, eller utnyttelse av, ressurser i områder med uavklarte grenselinjer til havs. Dette vil typisk gjelde petroleums- og fiskeriaktivitet.

Norske myndigheters generelle anbefaling er å utvise stor forsiktighet med hensyn til ressursrelaterte aktiviteter i havområder med uavklart jurisdiksjon. Norske myndigheter kan ikke i noe tilfelle oppfattes dithen at de gir samtykke eller støtte til aktivitet i områder som nevnt.

Det er det enkelte selskaps hele og fulle ansvar å undersøke om det eksisterer uavklarte grenselinjer i farvannet hvor en vurderer å drive eller medvirke til ressursrelaterte aktiviteter.

DOALOS (The Division for Ocean Affairs and the Law of the Sea) i FNs Sekretariat har utarbeidet en database med oversikt over hvilke maritime grenselinjeavtaler de ulike land i verden har inngått. Databasen er verken fullstendig eller oppdatert til enhver tid, men er et nyttig utgangspunkt for å kartlegge grenselinjer til havs, les her.

Dersom det ikke kan identifiseres noen relevant grenseavtale ved slik undersøkelse, er det grunnlag for å utvise særskilt aktsomhet. Dette kan innebære behov for ytterligere avklaring med mulig oppdragsgiver og myndighetene i det andre landet.

Selskapene har eventuelt ansvar for å forsikre seg om at alle berørte myndigheter i området er orientert om og innforstått med den planlagte aktiviteten, og innhente de nødvendige tillatelser fra dem. Det er i omstridte havområder ikke tilstrekkelig å innhente tillatelse fra kun én berørt part – i slike farvann vil to eller flere stater alle anse å ha reguleringsmyndighet. Tillatelse fra ett lands myndigheter vil normalt ikke bli lagt til grunn av andre stater. Følgelig er det av stor betydning å forsikre seg om at alle stater som anser å ha myndighet i det aktuelle området  er underrettet om, og har gitt nødvendige tillatelser til, ressursrelaterte aktiviteter.

Dersom selskapet ikke har fått de nødvendige tillatelser fra alle berørte staters myndigheter, risikerer fartøy og mannskap å bli oppbrakt. Lokale strafferettslige regler vil da kunne komme til anvendelse, i samsvar med folkerettens regler. Den risikoen som tas ved å operere i omstridte områder er naturlig nok fartøyenes og selskapenes eget ansvar. Norske myndigheters støtte vil da kun bli begrenset til konsulær bistand til norske borgere og norsk-flaggede fartøyer.