Norges engasjement på Vest-Balkan

Norge har siden 1991 bidratt med over 11 milliarder kroner i bistand til landene på Vest-Balkan. For 2011 har Stortinget bevilget 500 millioner norske kroner til tiltak som skal bidra til fred, forsoning, rettsstats- og demokratiutvikling og til å trygge freden i regionen. Hovedinnretningen på den norske prosjektbistanden til landene på Vest-Balkan er støtte til prosesser som bygger opp under regional stabilitet og euroatlantisk integrasjon.

Store utfordringer

Landene på Vest-Balkan (Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Kroatia, Makedonia, Montenegro og Serbia) har hatt økonomisk vekst og en overveiende positiv politisk utvikling over de siste årene. Landene står imidlertid fremdeles overfor store utfordringer og finanskrisen har bidratt til å bremse utviklingen i noen av landene. Betydelige økonomiske, politiske og sosiale omstillings- og reformprosesser gjenstår å sluttføre. Enkelte av landenes politikk er fremdeles preget av etniske motsetninger, noe som også påvirker det regionale samarbeidet.

Kosovo svekkes av strid om landets legitimitet, noe som begrenser landets deltakelse i regionalt og internasjonalt samarbeid, samt vanskeliggjør den serbiske minoritetens integrering i den nye staten. Bosnia-Hercegovina er fortsatt preget av indre spenninger etter krigene på 90-tallet og har opplevd en negativ innenrikspolitisk utvikling de siste årene. Dette svekker fellesstatsinstitusjonene og forsinker prosessen mot integrasjon i EU og NATO.  Også Serbia og Makedonia forsinkes i sin euroatlantiske integrasjonsprosess av ulike grunner. Den globale økonomiske krisen vil kunne få sosiale og politiske konsekvenser som vil forsterke negative utviklingstrekk i regionen.

Norge er berørt

Krigene på Balkan førte til store menneskelige lidelser og blir sett på som de verste forbrytelser mot menneskeheten i Europa siden den andre verdenskrig. Norge har siden starten på konflikten engasjert seg for å skape fred og levedyktige demokratier på Balkan med respekt for menneskerettighetene og etniske minoriteter.

Det internasjonale samfunns stabiliseringsarbeid på Vest-Balkan er også tuftet på erkjennelse av at sosial uro, organisert kriminalitet og flyktningstrømmer i våre nærområder direkte berører Norge og EU. Ønsket om tettere integrasjon i euroatlantiske strukturer har vist seg som en sterk drivkraft for å gjennomføre demokratiske reformer i landene i regionen. Fra norsk side legges det derfor vekt på å bidra til å fremme stabilitet og demokratisering gjennom integrasjon av så vel landene enkeltvis, som regionen, i det euroatlantiske samarbeidet.

Bidrag til regional stabilitet og euroatlantisk integrasjon

Norge bidrar i 2011 med 500 millioner norske kroner til tiltak på Vest-Balkan for å bidra til forsoning, rettsstats- og demokratiutvikling og for å trygge fred i regionen. Hovedinnretningen på den norske prosjektbistanden til landene på Vest-Balkan er støtte til prosesser som bygger opp under euroatlantisk integrasjon og regional stabilitet. Sentralt er støtte til økonomiske, politiske og sosiale reformprosesser, kompetanse- og institusjonsbygging, sikkerhets- og justisreformer, utdanningssektoren, menneskerettigheter, næringsutvikling, energi-, klima- og miljørelaterte prosjekter.

Kvinner, barn/unge og etniske minoriteter er særlige målgrupper for arbeidet. Støtte til bekjempelse av organisert internasjonal kriminalitet med vekt på korrupsjon og handel med kvinner og barn gis prioritet. Likestilling og miljøhensyn skal være integrert i gjennomføringen av tiltaket.

Norge har de siste årene konsentrert mesteparten av bistanden om Bosnia-Hercegovina, Serbia, Kosovo og Makedonia. Målsettingen med dette er å øke effektiviteten av norsk bistand og lettere kunne påvise konkrete resultater av innsatsen.

Frivillige organisasjoner

Frivillige organisasjoner, offentlige institusjoner i Norge og i mottakerlandet samt internasjonale organisasjoner utgjør hovedkanalene for prosjektbistanden til Vest-Balkan. Ambassadene forvalter egne prosjektmidler, ambassadefond, for lokale tiltak av mindre omfang i tråd med de overordnede målsettinger. Storparten av prosjektsamarbeidet med Serbia, Makedonia og Montenegro er organisert gjennom bilaterale prosjektprogram tett koordinert med mottakerlandene.

• Mer om ordningens mål og resultater kan du finne i Prop 1 S, kap.post. 164.71.
• Kunngjøring, retningslinjer og søknadsskjema finnes her. 

 

Vest-Balkan seksjonen, Utenriksdepartementet,
Sist revidert, januar 2011