Historisk arkiv

FNs nødhjelpsfond en suksess

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

FNs humanitære nødhjelpsfond har utviklet seg til en effektiv mekanisme for rask nødhjelp. Norge er blant de største giverne. I denne artikkelen får du en oversikt over hvordan fondet fungerer.

FNs humanitære hjelpefond (Central Emergency Response Fund, Cerf) ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 15. desember 2005. Fondets styrke er at det både tilgodeser akutte kriser og de mer kroniske/ underfinansierte krisene. Særlig i større katastrofer har Cerf bidratt til at livsnødvendig hjelp kommer raskt fram. Fondet er nå en viktig del av FNs humanitære hjelpeapparat.   

Fondets styrke ble demonstrert etter jordskjelvet på Haiti. Gjennom raske midler fra Cerf bidro FN og humanitære organisasjoner til livsnødvendige redningsoperasjoner i de katastroferammede områdene.

Cerf har lykkes i å tiltrekke seg mange givere og det er en positiv trend at stadig flere støtter humanitær innsats gjennom FN. Fondets langsiktige mål er å håndtere en årlig ramme på US 450 millioner. Det er ikke mulig å øremerke midler som gis til Cerf. Giverland har heller ingen direkte innflytelse på hvilke land og kriser som skal motta midlene.  I 2009 mottok fondet US 397 millioner. Pr. i dag har giverne lovet US 416 millioner til Cerf i 2010. Norge er en vesentlig bidragsyter og utbetalte NOK 325 millioner til fondet i januar. 

Cerf styres gjennom den årlige High Level Conference for Cerf. Statssekretær Gry Larsen representerte Norge i desember 2009.  Cerf administreres av Ocha og det er etablert ulike rådgivningsgrupper sentralt i New York og på feltnivå mellom FN og øvrige partnere. Generalsekretær i Flyktninghjelpen Elisabeth Rasmusson er medlem av Cerfs rådgivende gruppe (”Advisory Group”). 

Land som mottar bidrag fra Cerf

Fig 1: Oversikt over land/regioner som mottok Cerf-midler (tall fra Ocha, 2008)  

Siden starten i 2006 har Cerf totalt bevilget over US 1,4 milliarder til nødlidende mennesker i 74 land. Variasjonene hvert år påvirkes av andel og omfang av naturkatastrofer. Realiteten er at mange av naturkatastrofene skjer i det vi omtaler som ”kroniske kriseområdene”, som igjen betyr at de største mottakerland de siste fire år har vært DRC (Kongo), Sudan, Afrikas Horn, Afghanistan og Sri Lanka. Kongo er det landet som har mottatt mest, vel US162 mill siden 2006, noe som utgjør bortimot 11 prosent av de totale Cerf-midlene i perioden 2006-2009. De neste på listen er Somalia og Sudan. 

Land Funds Allocated US$

Somalia

60.5

DRC (Kongo)

30.3

Zimbabwe

26.8

Kenya

26.3

Sudan

25.8

Sri Lanka

23.5

DPRK (Korea)

19

Etiopia

15.6

Filippinene

11.9

Niger

11.7

 

Fig 2: Fordeling av Cerf-midler til de ti største mottakerland i 2009. (Kilde: Ocha)

I 2009 utbetalte fondet US 397,4 mill til 51 land. Dette ble et spesielt år siden Haiti har vært et land med permanent behov for bistand. Foto: UD63 prosent av midlene ble utbetalt til de mer kroniske/underfinansierte krisene. Årsaken var at det var færre naturkatastrofer enn tidligere år. Somalia mottok flest midler. I 2010 er bildet igjen endret. Jordsjelvet på Haiti 13. januar har gjort at dette landet så langt i år har blitt den største mottaker av Cerf-midler (US 25 mill). Haiti er også et klassisk eksempel på land i kronisk krise, og grunnet underfinansiering av de årlige humanitære appellene (CAP) har landet de siste fire årene mottatt store beløp fra Cerf. 

Foreløpig i 2010 (pr 01.03.10) har Cerf utbetalt nærmere US 51 millioner til kriser i 11 land.

Hvem bidrar til Cerf?
Cerf har over tid utvidet kretsen av humanitære givere. Til nå har vel 110 av FNs medlemsland bidratt til fondet, i tillegg enkelte private aktører. Det er interessant å merke seg at land som Kina og Burma både er bidragsytere og mottakere. I fjor kom også Russland inn med et bidrag på US 2 millioner. Den brede giverbasen, inkludert nøkkelland med sete i Sikkerhetsrådet, bidrar til økt legitimitet av FNs humanitære innsats. 

Selv med mange bidragsytere så er det fremdeles syv givere som står for 85% av all innbetaling. Disse er Storbritannia, Canada, Nederland, Sverige, Norge, Irland og Spania. Flere giverland bør trekkes med og særlig G20-landene bør utfordres til øke sine i dag relativt symbolske bidrag. 

Det norske bidraget har variert noe. Det er utbetalt hhv NOK 200 mill i 2006, NOK 350 mill i 2007, NOK 300 mill i 2008 og 2009. I 2010 utbetalte vi medio januar NOK 325 mill. Dette plasserer oss som den fjerde største giveren. Vi mener det er en riktig plassering for Norge, gitt vårt omfattende humanitære engasjement og ønske om å støtte opp om FNs koordinerende rolle. 

Hvordan formidles Cerf-midler?
Cerf utbetales direkte til FN-organisasjoner og øvrige humanitære lokale fond som landfond (CHF) og krisefond (ERF). NGOer vil indirekte kunne motta midler som partnere for FN-organisasjoner i felt. 

Agency

Funds Allocated US$

Percentage of Total

WFP 

559,065,706

37.71 %

Unicef 

353,647,147

23.85 %

UNHCR 

151,664,978

10.23 %

WHO 

136,855,484

9.23 %

FAO 

125,592,567

8.47 %

Fig 3: Fordeling av Cerf-midler til de fem største FN-organisasjonene i 2009. (Kilde: Ocha) 

(Plassere teksten ved siden av fig 3) I 2009 motttok 13 FN organisasjoner og IOM midler fra Cerf. De tre største mottakerene var; WFP, Unicef og UNHCR. Til sammen håndterer disse bortimot ¾ av Cerf-midlene fordelt på ulike humanitære kriser verden over. 

Tematisk – gjennom sektorer/klyngetilnærming (”clusters”) – viser Cerf-tall for 2009 at hovedandelen av midlene gikk til matvareutdeling (31.6 prosent), deretter helse/ernæring (21 prosent), vann/sanitet (11.5 prosent), jordbruk (8.4 prosent) og husly (8 prosent). Dette har gjennomgående vært trenden siden oppstarten i 2006.

Felles humanitære fond – viktige bærebjelker til økt humanitær koordinering
Samlet sett utgjør Cerf kun en liten andel av det totale beløpet som årlig utbetales til akutte og vedvarende kriser. Cerfs andel ligger på 4-5 prosent, mens den bilaterale bistanden fra givere til FN og NGOer fremdeles er hovedkanalen. Cerfs styrke har vært rask utbetaling ved større naturkatastrofer og å utjevne forskjellene i forhold til land og kriser som mottar lite midler fra det internasjonale giversamfunnet. Cerf har også vært et viktig bidrag for FN å lede den humanitære koordineringen i felt. Den eksterne evalueringen av Cerf (juli 2008) var overveiende positiv og konkluderte med at fondet i all hovedsak nådde de mål som ble satt av FNs generalforsamling (desember 2005). 

NGOers manglende direkte adgang til Cerf-midler har vært tema. Ved etablering av Cerf ble det fastslått at fondet ikke er en egnet mekanisme for å håndtere direkte søknader fra NGOer. I stedet ble det etablert øvrige lokale humanitære fond som NGOer kan søke. Pr i dag er det to slike fondsmekanismer som koordineres av FN - hhv;

  1. humanitære landfond (CHF – Common Humanitarian Fond) som i dag er etablert i Sudan, DRC (Kongo) og Den sentralafrikanske republikk, i tillegg til at det planlegges å etablere ett for Somalia.
  2. Lokale krisefond (Emergency Relief Fonds ol) som etableres ved behov, men hvor det årlig eksisterer 10-20 av denne type fond i utvalgte land/kriser.

Fra norsk side er vi opptatt av at disse fondsmekanismene fungerer tilfredsstillende og at norske NGOer i større grad anvender dem. NGOenes innflytelse i fond og øvrig humanitær koordinering er viktig og et ledd i vår politikk om å oppnå et mer likeverdig partnerskap mellom FN og frivillige organisasjoner.