Ordningsregelverk: Freds- og statsbyggingstiltak på Vest-Balkan

Ansvarlig enhet: Avdeling for Europa og handel / Vest-Balkan-seksjonen

Programområde: 03 - Ordningen faller inn under OECD/DAC-direktivenes kriterier for ODA-støtte

Kap.post(er): 164.71

Sist oppdatert: 14. januar 2013 

1 Mål for tilskuddsordningen

Hovedformålet med ordningen er freds- og statsbygging på Vest-Balkan.

I Prop 1S for hvert budsjettår gis nærmere definering av ordningens delmål iht. Regjeringens aktuelle prioriteringer for norsk politikk og bistand til regionen. 

2 Målgruppe for tilskuddsordningen

Direkte målgrupper vil oftest være institusjoner og organisasjoner i offentlig sektor eller sivilt samfunn på Vest-Balkan samt identifiserte brukere av disse institusjonene/organisasjonene. 

Indirekte målgruppe er befolkningen på Vest-Balkan generelt, med etniske minoriteter, barn, unge og kvinner som særlig viktige målgrupper. Målgruppen skal spesifiseres for alle tiltak under ordningen. 

3 Kriterier for måloppnåelse

Regjeringen ønsker med sin bistand å kunne bidra til målbar fremgang i landenes freds- og statsbyggingsprosess. De norske midlene utgjør imidlertid en liten andel av den totale giverbistanden og samfunnseffekten kan også i betydelig grad være påvirket av andre faktorer. Dette vanskeliggjør resultatmåling på ordningsnivå og målsettingen blir å se på generell fremgang i regionen og evt. hvordan norsk bistand kan ha bidratt til dette. 

Fremgangen kan måles både som fremdrift i landenes politiske mål om nærmere integrasjon i EU og Nato og sterkere regionalt samarbeid. Men også konkret gjennom bedre vurderinger på de ulike fokusområdene i statusrapporter fra internasjonale organisasjoner (EU, Nato, FN) og frivillige organisasjoner. 

Søker må dokumentere tiltakenes relevans i forhold til ordningens formål. Det skal utarbeides tydelige målsetninger og indikatorer for måloppnåelse på tiltaksnivå. Summen av tiltakets oppnådde brukereffekter skal kunne gi en indikasjon på resultatoppnåelse på samfunnsnivå.  

Vest-Balkan-seksjonen har ansvar for å vurdere ordningens måloppnåelse så langt det er mulig. 

3.1 Kriterier for måloppnåelse under de ulike delmål

I Proposisjon 1 til Stortinget defineres ordningens delmål for hvert budsjettår. Det kan være noe variasjon i hvilke delmål som er prioritert hvert år og i hvilke land, men her presenteres kriterier for måloppnåelse for de delmål Norge over lengre tid har hatt for bistanden til Vest-Balkan. 

Godt styresett/institusjonsutvikling, herunder støtte til forsvar-, sikkerhets- og justisreformer.

Tiltaket skal innen rimelig tid gjøre målgruppen faglig og administrativt i stand til å ta ansvar for angjeldende prosess/fagområde, eksempelvis gjennom:

• oppretting av nye institusjoner;
• gjennomføring av lover/regelverk;
• opplæring av personell.  

Fred og forsoning, i og mellom landene i regionen, og sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter

Tiltaket skal fremme dialog og samhandling mellom befolkningsgrupper i områder som har vært utsatt for krigshandlinger, eksempelvis gjennom:

• etablering av/økt nyttegjøring av felles tjenestetilbud, f.eks. innen utdanning og helse;
• økt dokumentasjon og bearbeiding av krigsforbrytelser, samt økt antall rettsforfølgelse av krigsforbrytelser;
• sikring av utsatte gruppers rettigheter gjennom utarbeidelse av lovverk, etablering av monitoreringsorgan/ombudsmannsinstitusjoner, rådgivingstjenester og interessegruppeorganisasjoner. 


Demokrati og menneskerettigheter ivaretatt, herunder likestilling mellom kvinner og menn

Tiltaket skal styrke sivil samfunnsorganisasjoner og medier og bidra til å gjøre dem bærekraftige og på sikt uavhengige av utenlandsk bistand. Tiltaket skal sikre europeiske MR-standarder i lovverk og/eller i gjennomføringen av lovverket. 

Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning/innovasjon og utdanningstiltak, med fokus på kvinner og unge

Tiltaket skal fremme næringsutvikling og økt sysselsetning i landene i regionen eksempelvis gjennom:

• etablering av relevante strukturer og institusjoner samt uvikling av lov- og regelverk, herunder kapasitetsbygging innen offentlig og privat sektor for å bedre rammevilkårene for næringslivet samt sikre et mer forutsigbart investeringsklima,
• etablering av rådgivnings- og inkubatortjenester og annen teknisk assistanse for utvikling av næringslivsprosjekter,
• etablering av innovative miljøer for forskning og tjeneste- og produktutvikling
• etablering av utdanningsinstitusjoner som kan skape relevant kvalitetskompetanse innen arbeidsstyrken 

Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas

Tiltaket skal bistå offentlig sektor med å utvikle, implementere og anvende relevant (EU/EØS) regelverk på energi-, finans- og miljøområdet og ved å etablere institusjoner og rammeverk som er nødvendig for utvikling av energiprosjekter i tråd med internasjonale krav til miljø- og klimahensyn. Dette kan skje gjennom:

• tiltak for kompetanseheving og kapasitetsbygging i relevante offentlige organer, også gjennom, eller i samarbeid med internasjonale finansinstitusjoner som EBRD og IFC og Energitraktaten for Sørøst-Europa,
• tiltak rettet inn mot privat sektor med siktemål å gjennomføre energisparings­tiltak gjennom kompetanseoverføring og evt. lånebasert finansiering av innsparingstiltak også sammen med internasjonale finansinstitusjoner
• tiltak som kan bidra til klimatilpasning 

4 Tildelingskriterier

Tiltakets formål må være i samsvar med målsetningen for ordningen, jf. kap. 1. 

Hensynet til anti-korrupsjon, kjønnsperspektivet, miljø og sårbarhet for klimaendringer skal ivaretas i alle tiltak. Dette innebærer at tilskuddsmottaker skal identifisere eventuelle negative virkninger som tiltaket kan ha og motvirke disse gjennom hele tiltakssyklusen. Videre skal positive anti-korrupsjons-, likestillings-, miljø- og klimakomponenter søkes integrert i tiltaket eller tas med som en tilleggskomponent. Det vises i denne forbindelse til Regjeringens handlingsplaner for kvinners rettigheter og likestilling og miljørettet utviklingssamarbeid, gjennomføringen av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, og handlings­planen mot menneskehandel. For søknad om tilskudd av mindre omfang og kompleksitet tilpasses analysen av disse hensynene ut fra deres relevans i forhold til det tiltak det søkes støtte til. 

Tilskudd under denne ordningen skal være i tråd med OECD/DAC-direktivenes kriterier for ODA-støtte. 

Potensielle tilskuddsmottakere

Aktører som kan bidra til målene under ordningen kan være mottakere av støtte under ordningen. Tilskuddsmottakere kan være offentlig sektor, sivilt samfunn, internasjonale organisasjoner eller andre ikke-kommersielle aktører.

Privat næringsliv og øvrige kommersielle aktører vil som hovedregel ikke få tildelt tilskuddsmidler uten at det på forhånd er gjennomført konkurranseutsetting i henhold til prosedyrene for offentlige anskaffelser, jf. lov og forskrift for offentlige anskaffelser.

Privat næringsliv og øvrige kommersielle aktører bes derfor følge med på utlysninger av konkurranser på den norske databasen for offentlige innkjøp (Doffin), EØS-databasen Tenders Electronic Daily (TED), eller på konkurranser utlyst av myndighetene i landene i regionen.

Tilskuddsbevilgningen for Vest-Balkan kan gi støtte til prosjekter som har vunnet anbudskonkurranser som er gjennomført i henhold til prosedyrene for offentlige anskaffelser.

Krav til søker/søknad:

• Tiltakets målsettinger skal være operative, resultatfokuserte og realistisk oppnåelige
• Norsk støtte til tiltaket skal være klart tidsavgrenset og tiltaket skal ha fokus på bærekraft etter at støtten opphører
• Dersom de fleste aktivitetene i prosjektet skal gjennomføres av en eller flere lokale samarbeidspartnere må det redegjøres for søkers merverdi og rolle i prosjektet. 
• Beregnet antall arbeidstimer og reiser, og kostnadene knyttet til disse, må fremgå av budsjettet.
• Ved reiser må rimeligste transportmåte benyttes. Ved lengre opphold må det søkes å finne alternativer til hotellopphold.
• Dersom det søkes støtte for mer enn ett år, må det, i tillegg til totalbeløpet, spesifiseres i søknaden hvor mye som det tentativt søkes for hvert budsjettår.
• Nye søkere bes vedlegge siste årsberetning/årsregnskap for organisasjonen. Ved introduksjon av nye samarbeidspartnere skal samarbeidsavtale vedlegges. 

Innenfor rammen av tilgjengelige midler prioriteres følgende tiltak:

a) Overordnete kriterier

• Tiltak som bistår mottakerlandet i å møte krav fra EU eller Nato nødvendig for videre euroatlantisk integrasjon vil bli prioritert.
• Tiltak som fremmer regionalt samarbeid vil bli prioritert.
• Tiltak som fremmer inkludering, rettigheter og interesser til etniske og andre minoriteter, kvinner og barn/unge, vil bli vektlagt. 

b) Resultatoppnåelse og bærekraft

• Freds- og statsbygging er krevende former for bistand. Det legges vekt på at søker viser god innsikt i problemstillingene i regionen og kan dokumentere relevante kvalifikasjoner/kompetanse, inklusive resultater av tidligere innsats
• Det legges vekt på at prosjektet er basert på en god forståelse og analyse kvinners stilling. Noen viktige prinsipper er bruk av kjønnsdelt statistikk, ivaretakelse av deltakelse, bruk av indikatorer som fanger opp evt. positiv eller negativ utvikling for kvinner og eller likestilling som følge av prosjektet. Balanse mellom kvinner og menn i rekruttering til stillinger og opplæringstiltak knyttet til tiltaket skal omtales i søknaden.
• Det vil bli tillagt vekt at tiltaket er i tråd med mottakerlandets overordnede prioriteringer.
• Det legges vekt på at prosjektet har god lokal forankring. Søker må kunne dokumentere god kontakt med lokal(e) samarbeidspartner(e) i vedkommende land

c) Budsjett og finansiering

• Tiltak som utløser midler eller innsats også fra andre kilder lokalt eller nasjonalt vil bli prioritert. Søker bør ha vurdert hvordan tiltaket passer inn med andre aktørers aktiviteter på samme felt, og tiltak som kan skape synergier vil bli prioritert.
• Tiltak der tilskuddsmottaker bidrar med egenfinansiering/-innsats vil bli prioritert.
• I støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner generelt vil tiltak med lave administrasjonskostnader bli prioritert. Når det gjelder norske eller internasjonale organisasjoner vil de der det meste av søknadsbeløpet brukes hos lokal partner bli prioritert.
• Prosjekter med overhead som overstiger 5 % av totalbudsjettet vil kun unntaksvis kunne støttes og krever en redegjørelse fra søkers side for hvorfor dette er nødvendig.  

Det kan ikke gis støtte til:

• finansiering av eksport eller import av varer og tjenester
• driftsutgifter utover igangsettingstiltak i startfasen
• etablering av virksomhet i Norge
• strategiske og finansielle investeringer i næringsvirksomhet
• transportstøtte til hjelpesendinger

Generelt faglig samarbeid uten konkrete utviklingsmål vil normalt ikke få støtte. Studiereiser/seminarvirksomhet og innkjøp av utstyr kan kun få støtte som del av et større utviklingsprosjekt, ikke som mål i seg selv. 

Rammer og muligheter for omfordeling

Geografiske og tematiske rammer for tildelingene fastlegges vanligvis i et årlig fordelingsnotat klarert av Departementets politiske ledelse. I tillegg kan det legges føringer for innretningen av bistanden til Vest-Balkan i strateginotater knyttet til land eller satsningsområder, i tillegg til Regjeringens handlingsplaner for ulike satsningsområder.

Omfordeling av de geografiske rammene vil kunne foretas av Departementet i løpet av budsjettåret for å ivareta politiske og bistandspolitiske mål, og imøtekomme raske endringer i situasjonen i regionen. 

5 Informasjon til potensielle tilskuddsmottakere

Ordningen kunngjøres årlig på www.regjeringen.no på norsk og engelsk. Kunngjøringen skal skje i løpet av høsten, etter at statsbudsjettet er lagt frem for Stortinget i midten av oktober, og helst ikke senere enn 15. november hvert år.

I tillegg til kunngjøring inviteres norske potensielle tilskuddsmottakere som er aktive i regionen til årlige informasjonsmøter.

De norske ambassadene i regionen skal opplyse om ordningen på sine hjemmesider og i sin kontakt med potensielle tilskuddsmottakere.

Mottakerlandet skal kunngjøre det bilaterale prosjektsamarbeidet i henhold til egne, nasjonale prosedyrer.