Fornyelse og samarbeid i Nord-Europa: Hovedprioriteringer og sammendrag

Norges program for formannskapet i Nordisk Ministerråd 2006

Hovedprioriteringer og sammendrag

Det nordiske samarbeidet stilles overfor krav om stadig fornyelse og effektivisering for å møte både interne og eksterne utfordringer. Rask endring av våre samfunn skaper utfordringer for målet om en bæredyktig utvikling og stiller nye krav til blant annet sosiale velferdsordninger og ivaretakelse av miljøet. Globaliseringens utfordringer stiller nye krav til kunnskapsbasert innovasjon og verdiskaping. Internasjonaliseringen utfordrer ivaretakelsen av den nordiske identitet og kulturelle samhørighet. Endringer i våre nære geografiske omgivelser skaper både nye utfordringer og muligheter for grenseoverskridende samarbeid til felles nytte innenfor det nye Europa.

Det er på mange måter et nytt Norden som skal møte slike utfordringer. Utfordringen for et tradisjonsrikt nordisk samarbeid blir å stadig fornye seg i lys av kontinuerlig endring. Samtidig er det viktig å sikre kontinuitet i arbeidet med høyt prioriterte oppgaver. Det norske formannskapet ønsker å bidra både til fornyelse og kontinuitet. Formannskapet vil dessuten søke en balanse mellom et utadrettet samarbeid med Nordens naboområder og oppgaver som primært sikter til å styrke samarbeidet internt i Norden.

Programmet som helhet avspeiler noe av den store bredden i det nordiske samarbeidet. Innenfor dette brede samarbeidet har formannskapet valgt å legge særlig vekt på følgende hovedprioriteringer:

• Samarbeidet i Europas nordområder.
• Den nordiske velferdsmodellen.
• Kunnskap, fornyelse og verdiskaping.

I tillegg vil formannskapet særlig fremheve videreføringen av to oppgaver fra tidligere formannskap: arbeidet med å sikre åpne grenser i Norden og fortsatt fornyelse og effektivisering av det nordiske samarbeidet. Til grunn for programmet ligger den nordiske strategien for en bærekraftig utvikling.

Samarbeidet i Europas nordområder

Det norske formannskapet ønsker å prioritere samarbeidet i de nordlige områdene av Europa. Norden er en viktig drivkraft i det regionale samarbeidet med Nordvest-Russland, i Østersjøområdet, Barentsregionen, Arktis og Nord-Atlanteren. Utviklingen i disse områdene har stor betydning både for de nordiske land og for Europa generelt.

For Nordisk Ministerråd innledes i 2006 en ny fase i samarbeidet med henholdsvis de baltiske land og Nordvest-Russland, basert på nye retningslinjer. Samtidig som man ønsker å videreutvikle et regulært myndighetssamarbeid og politisk samarbeid med de baltiske landene, skal nye samarbeidsprogram for henholdsvis Nordvest-Russland og Arktis, startes opp i januar 2006.

Det norske formannskapet ser det som en hovedoppgave å legge grunnlaget for en god start og gjennomføring av de to programmene. Gjennom dette ønsker formannskapet å bidra til å styrke samarbeidet i de nordlige områdene. Det blir viktig å bidra til en god forankring av samarbeidsprogrammet for Nordvest-Russland gjennom en aktiv dialog med russiske myndigheter. St.Petersburg-området forventes å bli et tyngdepunkt i samarbeidet, men fra norsk side legger vi stor vekt på å utvikle et godt samarbeid med Murmansk-området. Overordnede mål for programmet er å styrke demokrati, rettsstaten og økonomisk vekst. Kunnskapsoppbygging og nettverkssamarbeid vil utgjøre en hovedkomponent i programmet.

Innenfor det arktiske samarbeidet vil formannskapet prioritere klimaspørsmål, miljøforurensning og bærekraftig utvikling. I tillegg er det viktig å rette særlig oppmerksomhet mot urbefolkningers livsvilkår i det arktiske området. Det vil også bli lagt vekt på at det arktiske samarbeidet prioriterer tiltak av nytte for Vest-Norden.

Det norske formannskapet vil bidra til å utvikle videre de gode relasjonene mellom Nordisk Ministerråd og de øvrige rådene i regionen: Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Gjennom en dialog med formannskapene i de øvrige rådene, vil vi fra norsk side fremme samarbeid og komplementaritet i arbeidet for felles mål. Det vil også bli lagt til rette for et utvidet praktisk prosjektsamarbeid der forholdene ligger til rette for det.

EUs naboskapsprogram og EUs Nordlige Dimensjon er sentrale for det regionale samarbeidet i Nordens nærområder. Formannskapet vil arbeide for et fortsatt godt samarbeid med EU om aktuelle programmer og søke å bidra aktivt til å videreutvikle Den nordlige dimensjon i 2006.

Det konkrete samarbeidet med våre naboområder vil i stor grad bli nærmere utformet innenfor ministerrådets egne programmer og de ulike fagområder som omtales i formannskapsprogrammet.

Den nordiske velferdsmodellen

Grunnlaget for Nordens samarbeid utad er at vi kan være en interessant samarbeidspartner. Den nordiske samfunnsmodellen er ofte av interesse for andre. Det er derfor viktig at vi kontinuerlig utveksler nordiske erfaringer om utfordringer og løsninger på sentrale samfunnsspørsmål. Et bærekraftig velferdssystem for fremtiden, er en utfordring for alle samfunn. Vi må kontinuerlig vurdere og fornye våre egne ordninger, og samtidig er det både nødvendig og ønskelig å gjøre nordisk velferdspolitikk bedre kjent utenfor Norden.

Formannskapet vil derfor rette spesiell oppmerksomhet mot den nordiske velferdsmodellen. I forbindelse med avslutningen av det nordiske velferdsforskningsprogrammet i 2006, vil det bli tatt ulike initiativ til å vurdere de utfordringer våre velferdssystemer står overfor. I tillegg vil formannskapet fremheve en rekke konkrete samarbeidsutfordringer på barne- og ungdomsområdet, familie- og likestillingsområdet og sosial- og helseområdet.

Formannskapet ønsker spesielt å ta initiativ til å få frem ungdoms holdninger til den nordiske velferdsstaten. Dette vil være ett av de temaene et nordisk ungdomspanel, som formannskapet vil foreslå opprettet i 2006, skal fokusere på.

Den nordiske samfunnsmodellen bygger på et levende demokrati med organisasjonsrett og deltakelse for alle. Forholdet mellom mennesker og omgivelser vil være avgjørende for mulighetene til slik medvirkning, ikke minst for personer med nedsatt funksjonsevne. For å bedre tilgjengeligheten for alle, vil det norske formannskapet legge vekt på oppfølgingen av den nordiske handlingsplanen ”design for alle/universell utforming”. Formannskapet ønsker også å sette fokus på barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier, slik at disse familiene skal ha mulighet til å leve et aktivt liv og kunne delta i arbeids- og samfunnsliv på lik linje med andre.

På sosial- og helseområdet vil formannskapet ta en rekke initiativ på flere områder, herunder legemidler/vaksine, telemedisin/e-helse, miljømedisin, alkoholpolitikk, helseberedskap, små og sjeldne diagnosegrupper og samarbeid i naboområdene. Formannskapet legger stor vekt på å videreføre et godt fungerende nordisk narkotikasamarbeid.

Kunnskap, fornyelse og verdiskaping

Kunnskap og evne til fornyelse er forutsetninger for et konkurransedyktig samfunn i den globaliserte verden. Gjennom nordisk samarbeid kan vi skape sterkere kunnskapsmiljøer som kan hevde seg i internasjonal konkurranse, og samtidig styrkes ytterligere gjennom et bredt europeisk samarbeid. Formannskapet legger vekt på å videreføre den fornyelsen som er i gang i det nordiske samarbeidet om forskning. Det norske formannskapet vil dessuten legge særlig vekt på ytterligere å styrke samarbeidet om innovasjon og kunnskapsbasert verdiskaping.

Økt kunnskap og evne til fornyelse i forskning og næringsliv er nødvendige forutsetninger for vekst og økt verdiskaping. Felles innsats i forskning og innovasjon vil kunne gi større konkurransekraft på det internasjonale markedet, ikke minst for små land. Et forsterket nordisk samarbeid vil kunne gi en bredere kunnskapsbase og økt spisskompetanse på strategiske områder.

Det norske formannskapet vil aktivt bidra til å følge opp den omstillingsprosessen som gjennomføres i det nordiske forskningssamarbeidet. Det blir viktig å påse at NordForsk lever opp til sitt mandat og effektivt bidrar til å oppfylle visjonen om Norden som en ledende og attraktiv forskningsregion.

Et kunnskapsbasert samfunn må bygges på et utdanningssystem med høy kvalitet. Norge vil arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet om kvalitet i utdanningen og å øke den internasjonale konkurransekraften til høyere utdanning i Norden. Tilknytningen til den pan-europeiske Bologna-prosessen er viktig i denne sammenhengen. Det vil også bli lagt vekt på å sikre en mer effektiv godkjennelse av utenlandsk høyere utdanning, slik at man f.eks. bedre kan gjøre nytte av den kompetanse innvandrere til de nordiske land har med seg.

Overordnete mål for det nordiske kultursamarbeidet er å fremme et mangfoldig kulturuttrykk i Norden og styrke den nordiske dimensjonen i landenes kulturliv. Målene skal følges opp ved å satse på mobilitet for personer og kulturprodukter, samt å sikre bred tilgang til nordisk kunst og kultur. De nordiske kulturministrene har tatt initiativ til å reformere det nordiske kultursamarbeidet. Det foreliggende forslag til endringer forutsettes å gjelde fra 2007. Det norske formannskapet vil bidra til at innføringen av en ny struktur skjer på en effektiv og forsvarlig måte.

Det nordiske språk- og kulturfellesskap påvirkes i økende grad av globaliseringen. Norge vil under sitt formannskap bidra til å rette oppmerksomheten mot dette forholdet, særlig som ledd i oppfølgingen av forslaget til en nordisk språkpolitisk deklarasjon. Formannskapet vil bidra til økt satsing på å styrke nabospråksforståelsen i Norden. Det vil også bli vurdert hvordan arbeidet med språk og språkpolitikk kan organiseres mest hensiktsmessig innenfor Nordisk Ministerråd.

Det er et mål at Norden skal høre blant de ledende regioner i verden hva angår konkurransedyktighet og økonomisk vekst. Tilknytningen til EUs Lisboa-prosess er viktig i denne sammenhengen. Det norske formannskapet vil legge stor vekt på behovet for kopling mellom forskning og innovasjon, blant annet gjennom økt samarbeid og koordinering mellom NordForsk og Nordisk InnovationsCenter (NICe) og videreføring av et nordisk dialogforum om forskning og innovasjon.

Innen det næringspolitiske området vil formannskapet følge opp med et særlig initiativ angående entreprenører og innovative virksomheter.

På det regionalpolitiske området vil det bli tatt initiativ til et prosjekt om tilrettelegging av en innovasjonspolitikk som er tilpasset nordiske regionale forhold. Det vil også bli tatt initiativ til en komparativ studie av politikk for perifere regioner i de nordiske landene og på europisk nivå.

Innenfor ministerrådet for fiskeri, jordbruk, skogbruk og næringsmidler (MR-FJSL), vil Norge arbeide for en større, tverrgående og sammenhengende satsing om nordisk mat og matkultur.

Videreføring av tidligere formannskap

I tillegg til de tre hovedområdene som ønskes prioritert under det norske formannskapet, finner man fra norsk side at det er viktig å videreføre og følge opp tidligere formannskapsinitiativ. Til grunn for programmet ligger oppfølgingen av den reviderte nordiske strategien for bærekraftig utvikling, som gjelder for perioden 2005 – 2008. Strategien legger til grunn en bred forståelse av bærekraftighetsbegrepet, som omfatter både økonomiske og sosiale forhold i tillegg til økologiske faktorer. Det norske formannskapet vil legge stor vekt på gjennomføringen av strategien og arbeidet med å videreutvikle gode indikatorer for bærekraftig utvikling.

Formannskapet ønsker spesielt å fremheve to oppgaver fra tidligere formannskap, som det er viktig å gi høy prioritet i det videre arbeidet. Det gjelder tiltak for å sikre åpne grenser i Norden og effektivisering av det nordiske samarbeidet.

Stadig økende muligheter for innbyggerne til å bevege seg fritt innen Norden for å bo, arbeide, søke utdanning og drive næringsvirksomhet, er et grunnleggende mål for det nordiske politiske samarbeidet. De siste årene har det vært gjort en meget aktiv innsats for å identifisere og bygge ned de praktiske hinder for den frie bevegeligheten. Grensehinderarbeidet har gitt mange gode resultater, men det gjenstår mange spørsmål å løse.

Det norske formannskapet vil legge stor vekt på å følge opp uløste saker og videreføre arbeidet med å sikre åpne grenser i Norden. Dette innebærer en særlig innsats på to områder:

• Forbedre næringslivets muligheter for grenseoverskridende virksomhet i Norden.
• Vurdere mulighetene for nærmere samarbeid mellom ministerrådet og grensekomitéene angående grensehinder.

Det vil også bli vurdert å videreføre arbeidet som ble initiert under det danske formannskapet med hensyn til ensartet gjennomføring av EU/EØS-regelverk. Gode rutiner for nordiske konsultasjoner vil være viktig for å unngå at ulik gjennomføring skaper nye grensehinder.

Formannskapet vil for øvrig løpende vurdere behov for organisatoriske tilpasninger i ministerrådets arbeid med å fjerne grensehinder.

Det norske formannskapet vil videreføre den moderniserings- og strukturendringsprosess som ble startet i 2005. Det vil bli prioritert å sikre en god gjennomføring av den nye strukturen med 11 istedenfor 18 ministerråd, som forventes å tre i kraft fra januar 2006. I tillegg til de praktiske tilpasninger som blir nødvendige med den nye strukturen, vil formannskapet arbeide for ytterligere fornyelse av ministerrådets virksomhet.

Formannskapet vil understreke betydningen av at det på alle samarbeidsområder legges til rette arbeidsmåter som styrker dynamikken i samarbeidet. Konkret gjelder det blant annet å:

• Vurdere endringer i arbeidsmåter som kan styrke det politiske innhold i ministerrådsmøter.
• Sikre endringer i budsjettarbeidet slik at det skaper mer rom for oppfølging av politiske prioriteringer.
• Gjennomgå ministerrådenes underliggende komitéstrukturer, budsjettdelegering og lignende.

Formannskapet vil løpende vurdere eventuelt andre behov som måtte melde seg i prosessen.