Globalt kultursamarbeid

Kultursamarbeidet bidrar til langsiktig relasjonsbygging mellom miljøer og institusjoner i Norge og andre land, og når ut over de tradisjonelle offisielle kanalene. Kultursamarbeidet er knyttet opp til den langsiktige delen av utenrikspolitikken, bl.a.  ved geografisk prioritering av innsatsen. Det er en integrert del i utestasjonenes virksomhet og et vesentlig virkemiddel på de større stasjonene. I kultursamarbeidet vektlegges kvalitet, nyskaping og langsiktighet, og det samarbeides nært med kulturlivets egne organisasjoner og med regionale myndigheter. Gjennom ulike støtteordninger og prosjektsamarbeid bidrar departementet til at norske kunstnere får delta internasjonalt og bringe impulser tilbake til Norge.

Stor betydning
Kultur blir i utviklingspolitikken i økende grad sett på som en normal og påvirkelig  del av livet som har like stor betydning for utviklingsprosessen  som økonomi og politikk.  Kulturell frihet er ikke bare en menneskerett, men også en avgjørende forutsetning for utvikling og stabilitet.

Kultursamarbeidet over utviklingsbudsjettet har som mål å fremme menneskerettighetene generelt og ytringsfrihet spesielt, gjennom kulturutvekslingstiltak samt støtte til oppbygging av institusjoner av betydning for et fritt og variert kulturliv, og for kulturminnevern.

Det legges avgjørende vekt på et høyt faglig nivå i samarbeidet, og kunst- og kulturinstitusjoner utgjør sentrale samarbidspartnere på feltet.  I økende grad vil også akademikere, journalister, skribenter etc. trekkes med i kultursamarbeidet – både som bidragsytere i debatter/seminarer og som sentrale grupper i utviklingen av institusjoner og organisasjoner som er viktige for et vel fungerende sivilt samfunn og kritisk offentlighet.

 

Kultursamarbeid med land i sør: Strategi 2006-2015
UDs strategi for kultur- og idrettssamarbeid med land i sør for perioden 2006-2015  omhandler kunstnerisk virksomhet, intellektuell kontakt, vern og fremme av kulturarven, medieutvikling og idrettssamarbeid. Kunst- og kultursamarbeidet finansieres i all hovedsak over kulturbevilgningen (160.73), mens støtten til frie medier og idrettssamarbeid bevilges over ulike andre poster på budsjettet.

Strategien gjenspeiler internasjonal tenkning, bl.a. innenfor FN-systemet, som fremhever kulturfeltets avgjørende betydning for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Den skal bidra til en mer helhetlig og langsiktig virksomhet, med tanke på best mulig utnyttelse av kultur og idrett som positive drivkrefter i utviklingsprosesser i årene som kommer. Strategien er blitt godt mottatt i de berørte fagmiljøer, og har fått bred og positiv omtale i mediene.

Strategiens hovedforslag

Strategiens hovedforslag knytter seg til

• en omlegging til bredere samarbeidsprogrammer på kultursektoren i samarbeidsland som ønsker dette (gjelder støtte til kulturell infrastruktur i sør). Praktiske og økonomiske konsekvenser av en sektortilnærming utredes i løpet av 2006, med pilotprosjekter i 2-3 samarbeidsland. Kulturutveksling (nord-sør og sør-sør) styrkes og samarbeidet med kunst- og kulturmiljøene videreutvikles. Kultursamarbeidet med UNESCO videreføres.
• For alle former for kultursamarbeid (bilateralt og multilateralt) legges følgende tematiske satsningsområder til grunn: Kunstnerisk samarbeid, vern og fremme av kulturarven, ytringsfrihet og opphavsrett, kultur og fredsskapende virksomhet, interkulturell dialog, kultur og næringsutvikling samt medieutvikling i sør.
• Idrettsdimensjonen integreres i utvalgte prioriterte sektorer som utdanning, helse, hiv/aids, sivilt samfunn og fredsbygging/ konfliktforebyggende arbeid med utgangspunkt i breddeidrett (”idrett for alle”).
• Evaluering av strategien
  Norad satte i 2010 i gang arbeidet med å evaluere Strategi for Norges kultur- og idrettssamarbeid med land i sør. Det forventes at funnene fra evalueringen skal presenteres i juni 2011. Utenriksdepartementet vil i etterkant av dette vurdere eventuelle justeringer av strategien.