Norsk politikk overfor UN Women
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 29.02.2012
Kvinners rettigheter og likestilling er ett av de viktigste prioriteringsområdene i regjeringens FN-politikk. Norge ønsker å sette fokus både på likestilling som et mål i seg selv, og også som en nødvendig forutsetning for å nå andre utviklings-, sikkerhets- og utenrikspolitiske mål. Samarbeidet med UN Women har derfor høy prioritet fra norsk side.
Kvinners rettigheter og likestilling er ett av de viktigste prioriteringsområdene i regjeringens FN-politikk. Norge ønsker å sette fokus både på likestilling som et mål i seg selv, og også som en nødvendig forutsetning for å nå andre utviklings-, sikkerhets- og utenrikspolitiske mål. Samarbeidet med UN Women har derfor høy prioritet fra norsk side. Norge ønsker å spille en konstruktiv rolle som partner for den nye organisasjonen, ikke minst i kraft av vårt styreverv, ved å støtte aktivt opp om organisasjonens mandat og rolle. Vårt mål er at UN Women skal få FN-systemet som helhet til å levere bedre. Dette må gjøres gjennom gode rutiner for overvåkning og rapportering på fremgangen, basert på indikatorer for resultatmåling og sporing av budsjettmidler til kvinner og likestilling. Norge er derfor en virksom og kritisk pådriver for det pågående arbeidet med FN-reform.
For å operere så effektivt som mulig må UN Women velge seg ut noen hovedområder for operativ støtte til nasjonale myndigheter, sivilt samfunn og internasjonale organisasjoner, fremfor å spre seg for tynt og for bredt. Kvinners politiske og økonomiske makt og rettigheter (’empowerment’), kvinner, fred og sikkerhets -agendaen, herunder deltakelse, beskyttelse og integrering av kjønnsperspektiv - i fredstid så vel som under og etter konflikt- er naturlige prioriteringsområder. Likestilling kan ikke oppnås gjennom å fokusere kun på kvinner. Organisasjonen må derfor forholde seg aktivt til det voksende engasjementet for menns roller i likestillingsarbeidet. Utformingen og gjennomføringen av programmer må også speile at diskriminering basert på kjønn kan forsterkes av andre faktorer, slik som alder, etnisk bakgrunn, urfolksstatus, funksjonshemning, seksuell orientering.
Organisasjonen må videre avklare rolledeling, samarbeid og avgrensing til sentrale deler av FN-systemet og etablere formaliserte mekanismer for dialog med kvinneorganisasjoner og andre organisasjoner som fremmer kvinners rettigheter og likestilling. Dette inkluderer å bygge allianser med globale og lokale aktører engasjert i menns roller i likestillingsarbeidet.