§ 21-4 c - Folketrygdloven § 21-4 c fjerde og femte ledd

Saksnr. 201013088 EP KMV
Dato: 31.05.2011

 

Folketrygdloven § 21-4 c fjerde og femte ledd

1. INNLEDNING
Vi viser til Arbeidsdepartementets brev 21. desember 2010 der det bes om en vurdering av folketrygdloven § 21-4 c fjerde og femte ledd. Bestemmelsene gir nærmere regler om innhenting av opplysninger i forbindelse med kontroll av vilkårene for ytelser og vurdering av rettigheter etter folketrygdloven. De kom inn i folketrygdloven ved lov 16. januar 2009 nr. 5 om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbake-krevjing etter feilutbetalinger, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker).

2. FOLKETRYGDLOVEN § 21-4 C FJERDE LEDD
Folketrygdloven § 21-4 c fjerde ledd har følgende ordlyd:

“Personopplysningslovens regler om informasjonsplikt og om behandling av opplysninger, herunder tilgang, oppbevaring, viderebefordring og sletting, gjelder for opplysninger innhentet etter reglene i loven her, med de unntak som følger av § 21-4 b.”

Arbeidsdepartementet har reist spørsmål om hvordan henvisningen til ”de unntak som følger av § 21-4 b” skal forstås i forhold til unntakene i personopplysningsloven § 20 annet ledd bokstav b fra plikten til å informere den registrerte om hvilke opplysninger som er innhentet. Det vises til at Data¬tilsynet og Personvernnemnda har oppfattet henvisningen som en uttømmende angivelse av unntakene fra Arbeids- og velferds-etatens informasjonsplikt, slik at unntakene i personopplysnings¬loven ikke kommer til anvendelse.

Folketrygdloven § 21-4 c fjerde ledd gir en generell anvisning på at samtlige av person-opplysningslovens regler om informasjonsplikt og behandling av opplysninger gjelder for innhenting av opplysninger etter folketrygdloven. Spørsmålet blir om henvisningen til § 21-4 b må forstås slik at den begrenser rekkevidden av den generelle henvisningen til personopplysningsloven. Etter § 21-4 b gjelder det visse unntak fra informasjons-plikten ved utveksling av informasjon mellom Arbeids- og velferdsetaten og pensjons-innretninger, forsikringsselskaper og andre finans¬institusjoner. En naturlig språklig forståelse tilsier etter vårt syn at det ikke kan legges mer i denne henvisningen enn at reglene i personopplysningsloven viker i den utstrekning det fremgår av § 21-4 b.

I forarbeidene til folketrygdloven § 21-4 c fjerde ledd er det lagt til grunn at personopp-lysnings¬loven gjelder i sin alminnelighet for de behandlinger av personopplysninger som finner sted i Arbeids- og velferdsetaten, jf. Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbeta¬lingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) side 37:

“Reglane i personopplysningslova om behandling av opplysningar gjeld òg for behandlinga av opplysningar i Arbeids- og velferdsetaten. Dette inkluderer reglar om varsling og om oppbevaring og sletting av opplysningar. Departementet meiner difor at det ikkje er grunn til å ha eigne reglar om dette i folketrygdlova. Ein foreslår likevel at det vert vist til personopplys-ningslova i forslaget til folketrygdlova ny § 21-4 c fjerde leddet. ...”

Denne uttalelsen trekker etter vårt syn i retning av at henvisningen til § 21-4 b ikke innebærer at unntakene i personopplysningsloven § 20 annet ledd ikke kommer til anvendelse.

I spesialmerknadene til § 21-4 c fjerde ledd, jf. Ot.prp.nr. 76 (2007-2008) side 83, heter det:

“I fjerde leddet vert det vist til reglane i personopplysningslova om informasjonsplikt og behandling av opplysningar, herunder tilgang, oppbevaring, utlevering til andre og sletting. Det er teke inn ein reservasjon for unntak som kan reknast å følge av § 21-4 b. Dette gjeld føresegna i § 21-4 b fjerde leddet om at den som opplysningane gjeld, ikkje skal gjerast kjent med at det er gitt informasjon etter føresegna, sjå til samanlikning personopplysningslova §§ 19 og 20.”

Arbeidsdepartementet har vist til at særlig den siste setningen har skapt tvil. Vi kan ikke se at denne uttalelsen er egnet til å stille forståelsen av henvisningen i et annet lys. Også her fremgår det at personopplysningsloven gjelder, likevel slik at det for de behandlinger av personopplysninger som er omfattet av folketrygdloven § 21-4 b, kan gjelde unntak fra personopplysningsloven – og da spesielt fra informasjonsplikten etter § 20 første ledd.

Vår konklusjon er at folketrygdloven § 21-4 c fjerde ledd må forstås slik at personopp-lysningslovens regler gjelder generelt, og at henvisningen til unntakene i § 21-4 b ikke medfører at unntakene fra informasjonsplikten i personopplysningsloven § 20 annet ledd ikke kommer til anvendelse ved Arbeids- og velferdsetatens innhenting av opplysninger.

3. FOLKETRYGDLOVEN § 21-4 C FEMTE LEDD
Folketrygdloven § 21-4 c femte ledd fikk ved lov 16. januar 2009 nr. 5 følgende ordlyd:

“Reglene i tvisteloven om begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv. gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd.”

Ved lov 18. desember 2009 nr. 133 ble ordlyden endret til følgende:

“Reglene om bevisfritak i tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsen i § 21-4 og § 21-4 a første ledd.”

Arbeidsdepartementets henvendelse gjelder forståelsen av folketrygdloven § 21-4 c femte ledd slik den lød fra lovendringen 16. januar 2009 til lovendringen 18. desember 2009. Nærmere bestemt er det stilt spørsmål om formuleringen “[r]eglene i tvisteloven om begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv. gjelder tilsvarende” måtte forstås som en henvisning til samtlige regler i tvisteloven kapittel 22 om bevisforbud og bevisfritak, herunder § 22-3 om bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt, eller om formuleringen skulle forstås som en henvisning til tvistelovens regler om bevisfritak for familie og nærstående mv., jf. § 22-8 og § 22-9.

Slik folketrygdloven § 21-4 c femte ledd lød etter lovendringen 16. januar 2009, ga ordlyden ingen nærmere avgrensning av hvilke av tvistelovens begrensninger i forklaringsplikten mv. som kom til anvendelse. Isolert sett trekker det i retning av at samtlige begrensninger i tvisteloven i forklaringsplikten mv. var omfattet, herunder § 22-3.

I Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) er henvisningen til begrensingene i tvisteloven omtalt som en henvisning til reglene om bevisfritak for familie og nærstående mv., se side 37 der det heter:

“I § 21-4 c femte leddet vert foreslått at reglane i tvistelova om avgrensingar i plikta til å gi forklaring skal gjelde tilsvarande i høve til plikta til å gi opplysningar til Arbeids- og velferdsetaten. Dette vil gi familie mv. høve til å nekte å gi opplysninga.”

I spesialmotivene side 83 heter det:

“Etter femte leddet skal plikta til å gi opplysningar etter § 21-4 og § 21-4 a første leddet vere avgrensa i tråd med reglane i tvistelova kapittel 22 om vitneplikt for familie mv.”

Folketrygdloven § 21-4 femte ledd må sees i lys av bestemmelsene i §§ 21-4 og 21-4 a om innhenting av informasjon. Folketrygdloven § 21-4 har regler om innhenting av opplysninger fra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsatt at de gjør det for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver, postoperatør, utdannings-institusjon, barnetilsynsordning, offentlig virksomhet, pensjonsinnretning, forsikrings-selskap og annen finansinstitusjon. Bestemmelsen suppleres av § 21-4 a som åpner for innhenting av opplysninger også fra andre.

Både i folketrygdloven § 21-4 femte ledd og § 21-4 a tredje ledd slås det fast at den som pålegges å gi opplysninger etter disse to bestemmelsene, plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt. Skulle man legge til grunn at henvisningen i § 21-4 c femte ledd også inkluderte tvisteloven § 22-3, ville det stå i motstrid til opplysningsplikten etter § 21-4 femte ledd og § 21-4 a tredje ledd for så vidt gjelder opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. I realiteten ville dette dermed innebære en vesentlig innskrenking av § 21-4 femte ledd og § 21-4 a tredje ledd.

Forarbeidene til lovendringen 16. januar 2009 har ingen uttalelser som tilsier at § 21-4 c femte ledd skal ha en slik virkning. Tvert imot synes forutsetningen å ha vært at bestemmelsene om fritak for taushetsplikt i § 21-4 femte ledd og § 21-4 a tredje ledd skulle gjelde ved siden av bestemmelsen i § 21-4 c femte ledd, jf. Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) side 44:

“Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår etter dette at ein i første leddet i ny § 21-4 a i folketrygdlova gir Arbeids- og velferdsetaten heimel til å hente opplysningar frå andre enn dei som er nemnde i § 21-4 første leddet, personar eller instansar, private eller offentlege. Vilkåret skal vere at det er rimeleg grunn til mistanke om at det har skjedd eller vil skje urettmessige utbetalingar frå trygda. Slike opplysningar skal berre kunne krevjast av Arbeids- og velferdsdirektoratet eller særskilt utpeikte einingar i etaten, og ein kan berre krevje opplysningar som er nødvendige i høve til å avdekkje eller avgrense urettmessige utbetalingar. Opplysningar kan krevjast utan godtgjersle og utan omsyn til teieplikt. Folketrygdlova ny § 21-4 c om reglar for henting av opplysningar skal gjelde.

Reglane om opplysningar uten godtgjersle og utan omsyn til teieplikt vert foreslått tekne inn i folketrygdlova ny § 21-4 a tredje leddet som felles regel for opplysningar frå tredjemann og kontroll på staden. Fleire av høyringsinstansane spør om ei klargjering av tilhøvet til teieplikta. Regelen om opplysningar utan godtgjersle tilsvarar ordninga for opplysningar etter § 21-4 første leddet.“

Forarbeidene gir ellers også andre klare holdepunkter for at Arbeids- og velferdsetaten skulle ha adgang til å kreve taushetsbelagte opplysninger uten hinder av taushets¬plikten, jf. Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) side 45:

“Etter folketrygdlova § 21-4 kan Arbeids- og velferdsetaten berre få tilgang til opplysningar som det gjeld teieplikt for dersom det vert gitt pålegg om dette med grunnlag i behandlinga av ei konkret sak. Det same vil gjelde etter forslaget til ny § 21-4 a første ledd om opplysningsplikt for tredjemann.”

Om forholdet til arbeidsgivers taushetsplikt uttales det i Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) på side 36:

“Det er klart at etter norsk rett pliktar arbeidsgjevarane å gi opplysningar til Arbeids- og velferdsetaten i den mon dette følgjer av folketrygdlova, utan hinder av eigen teieplikt.”

Til tross for ordlyden kan henvisningen til tvistelovens bevisfritaksregler i folke-trygdloven § 21-4 c femte ledd slik bestemmelsen lød etter lovendringen 16. januar 2009, etter vår mening vanskelig forstås som en henvisning også til tvisteloven § 22-3 som dermed generelt innskrenket Arbeids- og velferdsetatens adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger.