§§ 13 og 13 b - Saksbehandlingen i Bærumsaken – taushetsplikt
Tolkningsuttalelse | Dato: 06.07.2000 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Saksnummer: 2000/08596 E ØR/ATV |
Dato: 06.07.2000 |
Saksbehandlingen i Bærumsaken – taushetsplikt
Vi viser til brev 29. mai 2000, hvor det reises spørsmål om forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt er til hinder for at visse dokumenter knyttet til konstituert helsedirektørs rapport om saksbehandlingen i Bærumsaken, gjøres tilgjengelig for Lovavdelingen. Saksdokumentene omfatter blant annet pasientopplysninger for 11 tidligere pasienter ved Bærum sykehus.
Pasientopplysninger er som utgangspunkt underlagt forvaltningslovens alminnelige bestemmelser om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 er imidlertid ikke til hinder for at ”opplysningene brukes … i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen”, jf. § 13 b første ledd nr. 4. Spørsmålet er om denne bestemmelsen åpner for at Lovavdelingen får tilgang til taushetsbelagte opplysninger knyttet til saken.
Forarbeidene inneholder lite til belysning av bestemmelsens rekkevidde.
Lovavdelingen er av Sosial- og helsedepartementet blitt anmodet om å vurdere i hvilken grad Helsetilsynet saksbehandling i ”Bærumsaken” oppfyller kravene til saksbehandling mv. i forvaltningsloven og annet regelverk. En slik vurdering gjør det aktuelt for Lovavdelingen både å ta stilling til generelle spørsmål om tolking av forvaltningsloven mv., og å foreta mer konkrete vurderinger som er nær knyttet til saksbehandlingen i den spesielle saken. Lovavdelingens rolle i denne saken skiller seg dermed noe fra det som ellers er vanlig når vi avgir tolkingsuttalelser. I realiteten innebærer henvendelsen at det er aktuelt for Lovavdelingen å etterprøve om det er grunn til å kritisere Helsetilsynets saksbehandling. Etter Lovavdelingens syn innebærer dette ”kontroll” som er omfattet av bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4. Bestemmelsens forarbeider gir ikke grunnlag for noen annen konklusjon. Vi nevner at Lovavdelingens rolle i denne saken ikke er helt ulik den rollen Sivilombudsmannen etter lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Det er antatt at Sivilombudsmannens virksomhet er omfattet av unntaket i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4, jf. Frihagen, Forvaltningsloven, bind I, 1986, s. 306. Det er etter Lovavdelingens oppfatning uten betydning at Lovavdelingen ikke gjennom lov eller annet regelverk er gitt en mer formalisert kompetanse til å drive kontrollvirksomhet med forvaltningen.
Vi nevner også at forvaltningsloven ikke stiller noe krav om at tilgang til de aktuelle opplysningene er nødvendige for at unntaket i § 13 b første ledd nr. 4 skal gjelde. Det vises til Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 36 første spalte.
På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, er forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ikke til hinder for at Lovavdelingen gis tilgang til alle de opplysninger som vi mener er ønskelige for å etterkomme anmodningen fra Sosial- og helsedepartementet. Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til tolkingen av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 2.
Vi vil ta kontakt med Helsetilsynet for å avklare hvilke dokumenter det er ønskelig at vi får tilgang til i vårt arbeid med saken.