§ 1 - Adgang til å utføre vigsel ved Sogn tingrett av saksbehandler i annen domstol

Saksnr. 201007287 EP KKF
Dato: 21.06.2010

Adgang til å utføre vigsel ved Sogn tingrett av saksbehandler i annen domstol

Vi viser til brev 3. juni 2010.

I brevet hit reises det spørsmål om en saksbehandler i lagmannsretten kan gis adgang til å utføre vigsler for en annen domstol.

Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler, jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 11. Ekteskapsloven § 12 angir hvem som er vigsler. Ifølge bokstav b er dette blant annet ”notarius publicus”. Nærmere regler om notarius publicus er gitt i lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus. Det fremgår av loven at utførelsen av notarialforretninger hører under tingretten, med mindre annet er fastsatt, jf. § 1. Det kan for ordens skyld bemerkes at dette innebærer at lagmannsrettene ikke har notarialkompetanse, og dermed heller ikke vigselskompetanse. Siden lagmannsretten ikke har vigselskompetanse, kan slik kompetanse heller ikke delegeres.

Det følger av forskrift 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus § 3 første ledd nr. 1 at notarialmyndighet kan delegeres på følgende måte:

”Domstolleder kan delegere notarialmyndighet til tjenestemann ved domstolen. ”

Det er lagt til grunn i tolkingsuttalelse fra Lovavdelingen 14. juni 2007 (snr. 200701380) at det også er adgang til å delegere vigselsmyndighet til en saksbehandler ved embetet i samsvar med ordlyden i forskriften § 3.

Denne delegasjonsadgangen er imidlertid begrenset til tjenestemann ”ved domstolen”. Det er ikke adgang til å delegere til enhver tjenestemann, tjenestemann ved andre domstoler eller tjenestemann ved andre tingretter. Dette fremgår klart av måten forskriften § 3 er bygget opp på. Det er gitt egne bestemmelser for adgangen til å delegere notarialkompetanse for henholdsvis domstolleder, lensmann mv., direktøren for Registerenhenten i Brønnøysund, Politimesteren i Øst-Finnmark, Sysselmannen på Svalbard og Registerføreren og administrasjonsjefen ved Skipsregistrene. Felles for disse bestemmelsene er at de er begrenset til intern delegasjon innenfor det enkelte embetet.

Vi er derved av den oppfatning at delegasjon av vigselskompetanse bare kan skje internt og til tjenestemenn tilsatt ved den aktuelle domstolen.

Vi er for øvrig enig i at lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 55 e annet ledd om adgangen til å konstituere dommere ved annen domstol for å foreta vigsler heller ikke er anvendelig.