§ 1 - Inkassoloven – kommunale avgifter

Saksnummer: 03/3237 EP TFj

Dato: 29.04.2003

 

Inkassoloven – kommunale avgifter

Vi viser til Deres brev 14. april 2003, hvor det reises spørsmål om i hvilken grad inkassoloven gjelder ved inndriving av kommunale avgifter som kan inndrives etter bestemmelsene i skattebetalingsloven.

Det generelle utgangspunktet er at inkassoloven gjelder ved enhver inndriving av forfalte pengekrav, jf. inkassoloven § 1 første ledd første punktum. Utgangspunktet er således at loven også gjelder ved inndriving av kommunale pengekrav.

Ifølge inkassoloven § 1 første ledd tredje punktum viker loven for bestemmelser i annen lov. Lovgivningen åpner for at en del kommunale avgifter, bl.a. avfallsgebyr og feiegebyr, kan inndrives etter bestemmelsene i skattebetalingsloven. I den grad slike avgifter blir inndrevet etter bestemmelsene i skattebetalingsloven, synes det naturlig at avgiftskravene behandles på samme måte som skattekrav, dvs. at det er lite rom for supplerende anvendelse av inkassoloven, jf. Ot.prp. nr. 2 (1987-88) Om lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av pengekrav (Inkassoloven) s. 101. Utover dette er utgangspunktet at inkassoloven også gjelder ved inndrivingen av denne typen avgifter. I prinsippet må det imidlertid foretas en tolking av inkassoloven § 1 første ledd første punktum sammenholdt med den enkelte avgiftslov. Dersom man skulle komme til at inkassoloven gjelder, er det likevel ikke gitt at en kommune kan engasjere et inkassoforetak til å stå for inndrivingen og belaste skyldneren med inkassosalæret. Dette beror på om kostnadene ved å engasjere et inkassoforetak kan anses som”nødvendige kostnader” etter inkassoloven § 17 første ledd første punktum i lys av at kommunen allerede har tvangsgrunnlag for utlegg.