§ 1 - Sluttinnberetning og sluttregnskap for konkursbo - spørsmål om unntak fra offentlighet
Tolkningsuttalelse | Dato: 16.06.1998 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Saksnummer: 1998/5994 E TME/KES |
Dato: 16.06.1998 |
Sluttinnberetning og sluttregnskap for konkursbo - spørsmål om unntak fra offentlighet
Vi viser til brev 8 juni 1998 der Finans- og tolldepartementet ber Lovavdelingen vurdere om taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 er til hinder for at det gis innsyn i sluttinnberetningen og sluttregnskapet fra Johan L M Rekstens konkursbo.
Etter offentlighetsloven § 1 tredje ledd er det fastlagt at loven ikke gjelder for saker som behandles etter rettspleielovene. I forskriftene til offentlighetsloven del IV punkt nr 2 er det presisert at unntaket også omfatter saker som behandles etter lover som knytter seg til rettspleielovene. Konkursloven er uttrykkelig nevnt som eksempel på en slik lov. Dokumentene i saken her inngår i konkursboskiftet som behandles av Midthordland skifterett bl a etter konkursloven, og dokumentene er opplyst å være mottatt av Finansdepartementet som kreditor i boet. Offentlighetsloven får derfor ikke anvendelse - slike dokumenter omfattes ikke av offentlighetsloven selv om de befinner seg i et forvaltningsorgan. Dersom dokumentene benyttes av departementet i andre forvaltningssaker, f eks for å fastsette nye ligninger for dødsboet, kan imidlertid saken stille seg annerledes, jf uttalelser i Ot prp nr 4 (1981-82) s 46.
Konsekvensen av at offentlighetsloven ikke gjelder, er at det ikke gjelder noen innsynsrett. Hvis ikke opplysningene i dokumentene er undergitt taushetsplikt, står imidlertid forvaltningsorganet fritt til likevel å gi innsyn i dem.
De alminnelige reglene om forvaltningstjenestemenns taushetsplikt finnes i forvaltningsloven § 13 flg. Etter forvaltningsloven § 4 gjelder ikke forvaltningsloven for saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene eller lover som benyttes og til disse lovene, herunder konkursloven. Dette unntaket gjelder imidlertid bare der forvaltningsorganet har med saken å gjøre som organ for rettspleien, ikke der det har en mer avledet rolle, f eks som part, (se Ot prp nr 75 (1993-94) s 13 - 14 og s 58).
I saken her vil det være Midthordland skifterett som «behandler og avgjør» skifteoppgjøret - Finans- og tolldepartementets rolle er begrenset til å være kreditor. Unntaket i forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b) får derfor ikke anvendelse, og taushetspliktreglene i forvaltningsloven gjelder på vanlig måte.
Finans- og tolldepartementet reiser spørsmål om unntaket fra taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 a første ledd nr 3 får anvendelse slik at departementet likevel kan gi innsyn i dokumentene.
Ifølge forvaltningsloven § 13 a nr 3 kan det gis innsyn i taushetsbelagte opplysninger dersom ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f eks når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.
I saken her er opplyst at sluttinnberetningen og sluttregnskapet på vanlig måte er sendt til alle fordringshaverne i boet. Så lenge det bare er en så begrenset og klart definert krets av personer som er kjent med og har tilgang til dokumentene, vil ikke dokumentene være «alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig» i lovens forstand. De av opplysningene i rapporten som er alminnelig kjent eller tilgjengelig fra før, f eks fordi de er tatt opp i pressen eller andre massemedia, vil imidlertid ikke være underlagt taushetsplikt. Ettersom Finans- og tolldepartementet gjennom sin kreditorrolle har førstehånds kjennskap til saken, antar vi det er hensiktsmessig at departementet selv - dersom det ønsker å gi innsyn selv om det ikke er noen plikt til dette - går gjennom dokumentene for å vurdere om opplysningene på denne måten er «alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig».
Vi gjør oppmerksom på at vi heller ikke har gjennomgått dokumentene for å vurdere hvilke av opplysningene som er taushetsbelagt.