§ 1 - Yrkesskadeforsikring for frivillige under større idrettsarrangementer

Saksnr. 1996/03291 E KJR
Dato: 12.04.1996

 

Yrkesskadeforsikring for frivillige under større idrettsarrangementer

Vi viser til brev 4 mars 1996 med spørsmål knyttet til forskrift 13 oktober 1989 nr 1041 gitt i medhold av yrkesskadeforsikringsloven § 1 andre ledd.

Etter punkt (4) bokstav a i forskriften 13 oktober 1989 gjelder ikke yrkesskadeforsikringsloven for "ulønnet arbeid eller ulønnete verv som utføres for privatpersoner eller for private organisasjoner, foreninger m.v".

Hva som ligger i uttrykket "private organisasjoner, foreninger m v" er ikke nærmere definert hverken i forskriften eller forskriftsforarbeid­ene. I forarbeidene sies det imidlertid at det "her kan dreie seg om forhold som ligger noe på siden i forhold til det som er lovens primære siktemål, nemlig å verne tradisjonelle arbeidstakere", jf foredraget til kongelig resolusjon 8 desember 1989 om endring i forskrift 13 oktober 1989 til lov om yrkesskadeforsikring.

Etter Lovavdelingens oppfatning synes det naturlig å oppfatte forskriftsunntaket slik at man først og fremst sikter til de mindre foreningsforhold - idrettslag, speiderforeninger, musikkorps o l. Private organisasjoner og foreninger som i utstrakt grad driver kommersiell virksomhet, faller derimot etter vårt syn utenfor forskriftsunntaket, jf i denne sammenheng vår uttalelse om Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) AS som var et kommersielt foretak med stor økonomisk omsetning og som i tillegg var organisert som et eget aksjeselskap. Hvordan man innenfor rammen av disse eksemplene nærmere skal trekke grensen for unntaksbestemmelsens anvendelsesområde, kan det være vanskelig å si noe generelt om. Spørsmålet om forsikringsplikt vil her måtte avgjøres ut fra en konkret vurdering av den enkelte organisasjon og dens virksomhet.

I vårt brev 6 juni 1993 om yrkesskadeforsikringslovens anvendelse tok vi utelukkende stilling til om Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) AS ut fra en slik konkret vurdering var å anse som en "privat organisasjon" i forskriftens forstand. Uttalelsen kan derfor ikke oppfattes som en generell og prinsipiell grensedragning av forskriftsunntakets anvendelsesområde.

Vi har ikke anledning til her å gå nærmere inn på en vurdering av de momenter som det vil være naturlig å legge vekt på i den vurderingen som forskriftsunntaket forutsetter. Vi vil imidlertid peke på at det blant annet vil være rimelig å legge vekt på i hvilken utstrekning den aktuelle forening eller organisasjon driver økonomisk virksomhet. Det er ikke nødvendigvis slik at enhver økonomisk virksomhet vil medføre at organisasjonen faller utenfor forskriftens unntak. Der virksomheten er mer omfattende og ligger nær opp til den virksomhet som drives i ordinære næringsforetak, er man imidlertid over i et forhold som ligger utenfor det som forskriftsunntaket er ment å dekke. I slike tilfeller står man overfor en situasjon der de hensynene som ligger til grunn for yrkesskadeforsikringsloven tilsier at det bør være forsikringsplikt for den som gjør arbeid eller utfører verv i organisasjonens tjeneste. Hvorvidt den enkelte organisasjonens overordnede formål er av økonomisk eller ikke-økonomisk art, kan i denne sammenheng neppe være avgjørende.

Justisdepartementet er oppmerksom på at det nevnte forskriftsunntaket kan gi grunnlag for vanskelige grensedragninger og har spørsmålet om revisjon eller klargjøring av forskriften til observasjon.