§ 1-8 tredje ledd - Spørsmål om byggegrense i strandsonen - plan- og bygningsloven

Fylkesmannen ber om nærmere avklaring av hva som ligger i "klart og entydig" når det skal tas stilling til om det foreligger annen byggegrense etter § 1-8 tredje ledd.

Departementet har uttalt at byggegrensen i planen må være fastsatt på en klar og entydig måte, for at kravene til byggegrense i § 1-8 tredje ledd skal være oppfylt. Departementet har videre uttalt at dette må avgjøres konkret ved en tolking av hver enkelt plan, og det er derfor vanskelig å utdype nærmere hva som er tilstrekkelig klart og entydig.

Fylkesmannen ber om en nærmere avklaring i lys av eksempler som byggegrense mot naboeiendom og byggegrense mot veg.

Departementet har uttalt at en byggegrense langs veg som er tegnet inn på en klar og entydig måte mot sjøen, kan anses som tilstrekkelig. Vi har ikke ytterligere supplering her.

Byggegrense mot naboeiendom har departementet ikke tidligere gitt uttalelse om i forhold til § 1-8. Vi vil anta at en grense mot nabo sjelden vil gå i retning mot sjøen, og vi kan ikke se at en slik grense vil tilfredsstille kravet til byggegrense etter § 1-8. En klart inntegnet grense for bebyggelsen i retning mot sjøen vil kunne være tilstrekkelig.

Fylkesmannen viser til at det ikke er tilstrekkelig avklart hvilke tiltak som kan anses å utgjøre et unntak gjennom inntegning på plankartet. Fylkesmannen ønsker avklart om inntegnede tomtegrenser på plankartet kan utgjøre en byggegrense.

Departementet har lagt til grunn at bygninger og brygger som er inntegnet på plankartet med juridisk bindende virkning, vil kunne anses å oppfylle kravet til byggegrense. Departementet antar at andre tiltak som regel ikke vil oppfylle kravet til byggegrense. Vi kan heller ikke se at inntegnede tomtegrenser vil kunne ha en slik virkning.

Fylkesmannen ber om nærmere avklaring av hvorvidt byggegrense etter § 1-8 tredje ledd kan skreddersys til å gjelde bare for enkelte tiltak.

Departementet finner ikke at en begrensning slik at en byggegrense bare får virkning for visse tiltak kan tilfredsstille kravet til byggegrense etter § 1-8 tredje ledd. Det vil i så fall gi en uklar og lite oversiktlig situasjon i praksis, som ikke kan være i samsvar med formålet med byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen og kravet om byggegrense i plan for å fravike dette.

Fylkesmannen spør om avvik fra byggegrense fastsatt i plan vil kreve dispensasjon både fra byggegrense i plan og det generelle byggeforbudet i § 1-8 andre ledd.

Som fylkesmannen viser til, har departementet i brev 31. januar 2018 lagt til grunn at det kreves dispensasjon både fra planen og fra forbudet i § 1-8 når byggegrensen i planen skal fravikes. Departementet har imidlertid ikke ansett denne tolkingen som opplagt. Fylkesmannen har ved e-post 25. april 2019 oversendt uttalelse fra Sivilombudsmannen som angår dette spørsmålet. I denne uttalelsen i sak 2018/4012 om dispensasjon fra byggegrense i kommuneplanens arealdel, uttaler Sivilombudsmannen at saken var behandlet etter feil bestemmelse når den var behandlet etter plan- og bygningsloven § 1-8 andre ledd. På bakgrunn av uttalelsen fra Sivilombudsmannen, finner Kommunal- og moderniseringsdepartementet det riktig å legge til grunn at det ved dispensasjon fra byggegrense i plan, vil være tilstrekkelig å behandle saken ut fra byggegrensen i planen.