§ 10 - Inhabilitet – forvaltningsloven § 10
Tolkningsuttalelse | Dato: 16.12.2004 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Saksnummer: 2004/12588 EO ATV |
Dato: 16.12.2004 |
Inhabilitet – forvaltningsloven § 10
Vi viser til muntlig henvendelse fra Statsministerens kontor 16. desember 2004. Spørsmålet er om statsminister Bondevik er inhabil til å delta i avgjørelsen av en sak i egenskap av regjeringsmedlem – i r-konferanse, forberedende statsråd og statsråd.
Saken gjelder for det første tillatelse ved enkeltvedtak etter konkurranseloven § 13 til å forlenge gjeldende bokavtale. Avtalen er inngått mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening og medlemmer i foreningene. For det annet gjelder den behandling av utkast til forskrift om unntak fra konkurranselovens forbud for deler av bokomsetningen.
Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven kapittel II gjelder for en statsråd i egenskap av departementssjef. Etter forvaltningsloven § 10 annet punktum gjelder bestemmelsene ikke for en statsråd i egenskap av regjeringsmedlem. Bestemmelsene gjelder derfor ikke for statsministerens deltakelse i r-konferanse, forberedende statsråd og statsråd. Lovavdelingen har tidligere lagt til grunn at en statsråd som opptrer i regjeringen likevel er bundet av visse ulovfestede habilitetsprinsipper, se nærmere sak 00/06570 E med henvisninger. Disse prinsippene taler for at en statsråd – og tilsvarende statsministeren – bør vike sete ved behandling i egenskap av regjeringsmedlem dersom vedkommende ville være inhabil som departementssjef. Om bakgrunnen for gjeldende ordning og de retningslinjer for vurdering av habilitet for regjeringsmedlemmer som legges til grunn av Statsministerens kontor, viser vi til heftet Om statsråd (2003) s. 82–83 (se også heftet Om r-konferanser (2002) s. 36–37).
Vurderingen i det følgende er foretatt med utgangspunkt i forvaltningsloven § 6. Det er klart at de ulovfestede inhabilitetsprinsippene ikke går videre enn bestemmelsene i forvaltningsloven § 6.
Vi legger følgende fakta til grunn for vår vurdering: Statsministerens sønn er sjef for bokhandelen Bok og Media AS sin filial i Grimstad. Bok og Media AS er en kjede med vel 20 butikker ulike steder i landet. Sønnen har ikke eierinteresser i bokhandelen i Grimstad eller i andre bokhandler. Sønnen er i egenskap av sjef for bokhandelen i Grimstad også medlem av kjedens ledergruppe. Bokavtalen har, etter det vi har fått opplyst, vært oppe til diskusjon i ledergruppen et par ganger. Sønnen har ikke deltatt i forhandlinger rundt bokavtalen.
Saksforholdet rammes ikke av noen av de absolutte inhabilitetsgrunnene i forvaltningsloven § 6 første ledd. Spørsmålet blir derfor om det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til statsministerens upartiskhet. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om avgjørelse i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for statsministeren selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. Vurderingen må skje i lys av de hensyn som ligger bak habilitetsreglene. Habilitetsreglene i forvaltningsloven skal ”sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsen, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet”, jf. Rt. 1996 s. 64 på s. 68.
Spørsmålet er i første rekke om avgjørelse i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for statsministerens sønn. Det er de økonomiske interessene som er det sentrale.
Det er klart at de avgjørelsene som fattes av regjeringen og Kongen i statsråd i saken, kan ha stor betydning for landets bokhandler. På sikt kan avgjørelsene som treffes, få betydning for den enkelte bokhandelen, og i neste omgang for arbeidsplasser, ansattes lønn mv. Konsekvensene kan være ulike for ulike bokhandlere, blant annet avhengig av plassering i landet, konkurransesituasjonen det aktuelle stedet og hvilken litteratur som omsettes i den aktuelle bokhandelen. Det må likevel understrekes at de avgjørelsene som treffes, i forhold til bokhandlene har generell rekkevidde. Det gjelder enn mer i forhold til de ansatte i bokhandlene. Sønnens stilling som ansatt i bokhandelen stiller ham på linje med en lang rekke ansatte i alle landets bokhandler. Så lenge han er i et ordinært ansettelsesforhold, har det etter vårt syn begrenset betydning at han er sjef for den aktuelle bokhandelen. Det er etter dette vanskelig å se at avgjørelse i saken skulle innebære særlig fordel, tap eller ulempe for Bondeviks sønn, og at det av den grunn skulle foreligge særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til statsministerens upartiskhet i saken. Etter vår vurdering vil resultatet ikke bli et annet selv om sønnens lønn i en viss utstrekning skulle være avhengig av driftsresultat eller lignende, for eksempel i form av bonus.
Bondeviks sønn har internt i kjedens ledergruppe diskutert saken. Dette kan i seg selv ikke ha noen betydning for vurderingen av habilitetsspørsmålet. Av større interesse er det om sønnen utad skulle ha utvist et særlig engasjement i saken. Vi har ingen opplysninger om at det er tilfellet. Etter det vi har fått opplyst, har sønnen nevnt saken for statsministeren, men har vært tilbakeholdende for ikke å blande roller. Denne kontakten er etter vårt syn ikke egnet til å svekke tilliten til statsministerens upartiskhet i saken.
Lovavdelingen legger til grunn at forvaltningslovens regler om inhabilitet ikke gjelder for statsministeren som regjeringsmedlem, jf. § 10 annet punktum. Vår konklusjon på bakgrunn av drøftelsen ovenfor er at statsministerens situasjon heller ikke dekkes av forvaltningslovens alminnelige regler om inhabilitet i loven § 6, jf. særlig § 6 annet ledd. Det følger da uten videre at statsministeren ikke er inhabil etter ulovfestede prinsipper for inhabilitet.