§ 11-6 - Allmennaksjeloven § 11-6 annet ledd – suksessiv melding til Foretaksregisteret

Saksnummer: 2002/05192 EP TO

Dato: 28.06.2002

 

Allmennaksjeloven § 11-6 annet ledd – suksessiv melding til Foretaksregisteret

Vi viser til brev 4. juni 2002.

1. I henvendelsen reises det spørsmål om det etter allmennaksjeloven § 11-13 tredje ledd, jf. § 11-6 annet ledd, er adgang til suksessivt å melde tegning av frittstående tegningsretter til Foretaksregisteret. Henvendelsen har bakgrunn i en sak hvor Foretaksregisteret har nektet registrering med den begrunnelse at allmennaksjeloven ikke åpner for slik suksessiv melding. Den konkrete saken gjelder frittstående tegningsretter, jf. §§ 11-12 og 11-13, men på grunn av henvisningen i § 11-13 tredje ledd til § 11-6 vil vurderingen være den samme for lån med rett til å kreve utstedt aksjer etter §§ 11-1 til 11-9.

For øvrig er problemstillingen beskrevet slik i notatet 29. april 2002 som er vedlagt NHDs brev:

”Spørsmålet er om det er anledning til å registrere flere tegninger etter fulltegning av minstebeløpet. Generalforsamlingen har satt minste tegningsbeløp lavt (for eksempel 1 tegningsrett) og satt en lang tegningsfrist, for eksempel like lenge som retten til å innløse tegningsretten i aksjer, hvilket kan være 5 år. Når da minste antall tegningsretter er tegnet så sendes melding til Foretaksregisteret og etter hvert som det tegnes nye tegningsretter sendes dette inn til registrering. Det innebærer at styret fortløpende kan tildele tegningsretter ved ansettelser og til ansatte (resultat-/måloppnåelse, lønnsforh. etc) som et ledd i opsjons-/incentivprogrammer. Problemstillingen blir da om de tegningsretter som er tegnet i medhold av generalforsamlingens beslutning må meldes under ett i én melding til Foretaksregisteret eller om tegningsrettene kan meldes til Foretaksregisteret suksessivt etter hvert som de tegnes (moa om det er anledning til å registrere flere tegninger etter fulltegning av minstebeløpet)."

2. Etter vårt syn følger det av lovens ordlyd at det ikke skal sendes suksessive meldinger om tegning av lån eller frittstående tegningsretter til Foretaksregisteret. Vi viser til at det etter § 11-6 annet ledd første punktum er generalforsamlingens beslutning om låneopptak eller utstedelse av tegningsretter som skal meldes til registeret, ikke selve tegningene. Det gir liten mening å melde selve beslutningen flere ganger.

Når det gjelder henvisningen på s. 5-6 i NHDs notat til allmennaksjeloven § 11-7 første ledd annet punktum og uttalelsene i Ot.prp. nr. 36 (1993-94) s. 228 om at kapitalforhøyelser kan meldes oftere enn det loven krever, kan vi ikke se at dette kan anføres som et argument for at det er adgang til suksessive meldinger etter § 11-6. For det første taler ordlyden i § 11-7 første ledd annet punktum etter vårt syn for at man kan melde oftere enn loven krever, jf. ordet ”senest”. For det annet krever denne bestemmelsen melding av selve kapitalforhøyelsen, ikke av generalforsamlingens beslutning.

Vi kan heller ikke se at uttalelsene i juridisk teori om adgangen til å motta tegninger etter tegningsfristens utløp har betydning for forståelsen av § 11-6 annet ledd, jf. NHDs notat s. 6-7 og henvisningen til Aarbakke m.fl.: Aksjeloven og allmennaksjeloven (ajourført opplag 2000) s. 563, jf. s. 544 og Mads Henry Andenæs: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (Oslo, 1998) s. 404. Uttalelsene i de nevnte verkene gjelder kapitalforhøyelse, og det som drøftes er om aksjer kan tegnes etter tegningsfristens utløp, hvis minstebeløpet er tegnet før fristens utløp. Spørsmålet om det er adgang til å melde slike etterfølgende tegninger etter at kapitalforhøyelsen allerede er meldt, kan vi ikke se at er problematisert.

3. Spørsmålet blir da på hvilket tidspunkt beslutningen skal meldes. Det heter i § 11-6 annet ledd første punktum at hvis ”beløpet som er fastsatt av generalforsamlingen” er tegnet, skal beslutningen uten opphold meldes til Foretaksregisteret. I tilfeller hvor generalforsamlingen i sin beslutning har fastsatt et bestemt lånebeløp eller et bestemt antall tegningsretter, er det på det rene at meldingen skal sendes ”uten opphold” etter at dette beløpet eller dette antallet tegningsretter er tegnet. I tilfeller hvor generalforsamlingen bare har fastsatt en ramme for beløpet eller antallet tegningsretter (jf. § 11-2 annet ledd nr. 1 annet punktum og § 11-12 annet ledd nr. 1 annet punktum), virker det mer uklart hvordan loven er å forstå.

Ordlyden i § 11-6 annet ledd første punktum er i samsvar med utformingen av lovforslaget i Ot.prp. nr. 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). I lovforslagene i NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning og Ot.prp. nr. 36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) fremgår det derimot uttrykkelig at meldeplikten knytter seg til tidspunktet for når minstebeløpet er tegnet i de tilfeller generalforsamlingen har fastsatt en ramme for det lånebeløp som kan tegnes, jf. henholdsvis § 9-33 annet ledd og § 12-6 annet ledd i de to lovforslagene. Vi kan ikke se at det er gitt noen begrunnelse i Ot.prp. nr. 23 (1996-97) for hvorfor man valgte en annen ordlyd. I merknadene heter det bare at bestemmelsen ”svarer til” lovforslaget i NOU 1996: 3. Dette kan tale for at man ikke tilsiktet noen realitetsendring i forhold til ordlyden i Aksjelovutvalgets utredning, men noen sikker konklusjon kan man ikke trekke på grunnlag av forarbeidsuttalelsene.

En alternativ måte å forstå § 11-6 annet ledd første punktum på er at i tilfeller hvor generalforsamlingen har fastsatt en ramme for lånebeløpet, inntrer meldeplikten når tegningsfristen er utløpt. Et hensyn som taler for en slik forståelse, er at det først er på dette tidspunktet at man vet hvor mange tegninger som er oppnådd, og dermed hvor stor kapitalforhøyelse tegningene kan gi grunnlag for, se likevel nedenfor om forståelsen av § 11-6 annet ledd annet punktum.

Vi er likevel tilbøyelige til å anta at i de tilfeller hvor generalforsamlingen har fastsatt en ramme for lånebeløpet eller antallet tegningsretter, inntrer meldeplikten på det tidspunktet minstebeløpet eller minste antall tegningsretter er tegnet (forutsatt at dette har skjedd før tegningsfristens utløp, jf. § 11-6 første ledd). Beslutningen skal da meldes ”uten opphold”. Vi mener ordlyden og forarbeidene trekker mest i retning av en slik forståelse. Når det gjelder ordlyden, viser vi blant annet til sammenhengen med første ledd, som regulerer tilfeller hvor ”det minstebeløpet som er fastsatt av generalforsamlingen”, ikke blir tegnet. Vi viser også til det forhold at meldeplikten etter ordlyden gjelder selve generalforsamlingsbeslutningen, og at formålet med bestemmelsen synes å være at beslutningen skal være offentlig (ved melding til Foretaksregisteret) så snart som mulig etter at det er på det rene at den ikke vil bortfalle (på grunn av for få tegninger).

Den samme forståelsen av § 11-6 annet ledd første punktum er det gitt uttrykk for i juridisk teori, jf. Andenæs: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (Oslo, 1998) s. 425. I Aarbakke m.fl.: Aksjeloven og allmennaksjeloven (ajourført opplag 2000) s. 599 sies det på den annen side ikke noe mer enn at låneopptaket skal meldes dersom det er ”fulltegnet”.

4. § 11-6 annet ledd første punktum må ses i sammenheng med annet punktum i samme bestemmelse, som bestemmer at meldingen skal opplyse om ”det beløpet aksjekapitalen kan forhøyes med” og om fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. Også denne bestemmelsen kan forstås på flere måter. Den kan forstås slik at den sikter til det beløpet aksjekapitalen kan forhøyes med på grunnlag av det maksimumsbeløpet som er fastsatt i generalforsamlingens beslutning, og den kan forstås slik at den sikter til det beløpet aksjekapitalen kan forhøyes med på grunnlag av de tegninger som faktisk er gjennomført på meldingstidspunktet.

Med den forståelsen som vi har lagt til grunn når det gjelder § 11-6 annet ledd første punktum, antar vi under en viss tvil at annet punktum sikter til det beløpet aksjekapitalen kan forhøyes med på grunnlag av maksimumsbeløpet i generalforsamlingens beslutning. Vi viser til at hvis det skal gis melding på det tidspunktet minstebeløpet er tegnet, er det av mindre interesse å vite hvor stor kapitalforhøyelse tegningene gir grunnlag for så langt. Videre viser vi også her til første punktums forutsetning om at det er selve beslutningen som skal meldes, ikke antall tegninger som er foretatt.

Andenæs gir riktignok uttrykk for den motsatte forståelsen av § 11-6 annet ledd annet punktum, jf. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper s. 425. Vi kan imidlertid ikke se at han gir noen begrunnelse for synspunktet. I Aarbakke m.fl.: Aksjeloven og allmennaksjeloven gis det ikke uttrykk for noen oppfatning, se s. 599.

5. Henvendelsen har etter det vi forstår bakgrunn i en praktisering av allmennaksjelovens regler om frittstående tegningsretter, som går ut på at generalforsamlingen setter en svært vid ramme for antallet tegninger (med for eksempel én tegning som minste antall), og at det fastsettes en svært lang tegningsfrist. Brønnøysundregistrene ser dette som problematisk på bakgrunn av at allmennaksjeloven ikke åpner for bruk av styrefullmakt ved utstedelse av frittstående tegningsretter. Vi slutter oss til dette synspunktet. Begrunnelsen for at allmennaksjeloven ikke åpner for bruk av styrefullmakt, er at frittstående tegningsretter var et nytt finansielt instrument som ble innført ved vedtakelsen av allmennaksjeloven, og at man ønsket å vinne erfaring før det ble gitt regler om styrefullmakt, jf. bl.a. Ot.prp. nr. 36 (1993-94) s. 118. På den bakgrunn mener vi at det åpenbart må være en grense for generalforsamlingens adgang til å overføre beslutningsmyndighet til styret når det gjelder utstedelsen av tegningsrettene. Selv om allmennaksjeloven § 11-12 annet ledd nr. 1 og 3 ikke setter formelle skranker for hva generalforsamlingen kan beslutte når det gjelder antall tegningsretter og tegningsfrist, må man ut fra omgåelsesbetraktninger legge til grunn at generalforsamlingens beslutning ikke kan være så åpen at beslutningsmyndigheten i realiteten og i det vesentlige er overlatt til styret.

6. Når det gjelder punkt C i notatet, slutter vi oss - for så vidt angår konvertible lån - til synspunktet som er gitt uttrykk for av Andenæs s. 425 om at aksjenes utstedelseskurs i hvert fall må være fastsatt på meldingstidspunktet. Slik vi forstår Andenæs, legger han til grunn at selv om fastsettelsen av aksjekursen til en viss grad kan overlates til styret, innebærer kravet om at meldingen til Foretaksregisteret skal opplyse om det beløpet aksjekapitalen kan forhøyes med, at aksjekursen i hvert fall må være fastsatt på tidspunktet for meldingen til Foretaksregisteret. Grunnen til dette er at ved konvertible lån skal det finne sted en motregning, slik er det er forholdet mellom lånebeløpet og aksjekursen som bestemmer hvor mange aksjer det kan bli aktuelt å utstede. Vi kan imidlertid ikke se at dette synspunktet har relevans for de andre formene for finansielle instrumenter, hvor vederlaget for aksjene skal ytes i form av et innskudd. Her er vi enig i uttalelsen fra Brønnøysundregistrene om at antallet aksjer som kan kreves utstedt på grunnlag av en tegningsrett, må være fastsatt i generalforsamlingens beslutning.