§ 11-7: Fjernmøte

Brevdato: 25. mars 2021

Svar på henvendelse om gjennomføringen av fjernmøter i folkevalgte organer

Vi viser til e-post 10. februar 2021. Dere viser til at kommuneloven § 11-7 andre ledd sier at "[f]jernmøte innebærer at deltakerne ikke sitter i samme lokale, men at de via tekniske hjelpemidler likevel kan se, høre og kommunisere med hverandre". Dere skisserer videre en møtepraksis hvor det kun er møteleder/ordfører og den til enhver tid som taler, som har påslått kamera. De øvrige møtedeltakerne har avslått kamera. Dette fordi møtene og overføringen til publikum blir bedre når ikke samtlige møtedeltakere har påslåtte kameraer.

Dere stiller derfor spørsmål om det er anledning til å gjennomføre fjernmøtene på den skisserte måten.

Den rettslige problemstillingen er om lovkravet om at deltakerne må kunne «se hverandre» er oppfylt hvis det kun er ordfører/møteleder og den aktuelle taleren som har påslått kamera.

Lovens ordlyd løser ikke spørsmålet direkte. Det er likevel slik at man i lovteksten har valgt uttrykket "se hverandre". Det står for eksempel ikke "se alle". Det fremgår heller ikke av lovteksten at representantene må kunne se hverandre hele tiden.

Heller ikke lovens forarbeider omtale spørsmålet særskilt. Det heter likevel i merknaden til bestemmelsen på side 375 i Prop. 46 L (2017–2018):

"I andre ledd er det definert nærmere hva fjernmøte innebærer. Selv om deltakerne ikke sitter i samme lokale, skal de likevel via tekniske hjelpemidler kunne se, høre og kommunisere med hverandre. Kommunikasjonen skal således foregå i sanntid, det vil si i virkelig tid uten nevneverdig tidsforsinkelse (videokonferanse)."

Departementet tolker merknaden slik at den tekniske løsningen må legge til rette for at representantene skal kunne se, høre og kommunisere med hverandre i den utstrekning det er nødvendig for at møtets formål skal kunne oppfylles. Det er til sammenligning åpenbart ikke slik at loven krever at alle representantene til enhver tid skal kunne kommunisere med hverandre. Slik er det ikke i et alminnelig møte heller, hvor kommunikasjonen foregår mellom møtets leder og den som til enhver tid er på talerstolen/har ordet.

Departementet mener videre at reelle hensyn i betydelig grad trekker i retning av at uttrykket «se hverandre» ikke skal tolkes så bokstavelig at alle møtedeltakerne til enhver tid faktisk skal kunne se alle. Etter vår oppfatning vil lovens vilkår og intensjon være oppfylt dersom møtedeltakerne kan se både ordfører/møteleder og den aktuelle taleren.

Departementet legger til grunn at alle møtedeltakere på en eller annen måte har mulighet til å signalisere at de ønsker å tegne seg på talerlisten selv om kameraet ikke er på, og at avstemningene gjøres på en forsvarlig måte.

Med hilsen

Ragnhild Spigseth (e.f.)
kst. avdelingsdirektør

Erland Aamodt
fagdirektør