§ 11 a - Svar på spørsmål om kommunens adgang til å prioritere behandling av byggesaker

Vi viser til e-post av 18. august 2022 der det stilles spørsmål om kommunens adgang til å prioritere behandling av byggesaker. Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at vår uttalelse gis på generelt grunnlag.

Departementets svar

Utgangspunkt

Kommunen skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11 a. I tillegg er det i plan- og bygningslovgivningen fastsatt frister for kommunens saksbehandling av byggesøknader. For noen frister utløses ingen rettsvirkning ved overskridelse, mens for andre utløses rettsvirkninger som tap av gebyr eller at tillatelse anses som gitt. Det er også noen regler som gir adgang til å forlenge fristene.

Fristene er gitt for å bidra til effektivitet og større forutsigbarhet i byggesaksbehandlingen, og sikre fremdrift i og gjennomføring av byggetiltak.

Saksbehandlingen må organiseres på en slik måte at fristene holdes

Det er kommunens ansvar å sikre at lovpålagte frister følges, og det er uheldig dersom  lovpålagte saksbehandlingsfrister blir brutt over tid. Dersom dette skjer er det viktig at det iverksettes tiltak for å overholde fristene.

Kommunen har frihet til å organisere sin byggesaksbehandling ut fra lokale forhold og behov. Normalt behandles byggesøknadene i rekkefølgen de kommer inn til kommunen. Avvik fra dette utgangspunktet trenger likevel ikke å innebære et brudd på verken likhetsprinsippet, forvaltningslovens krav om avgjørelse «uten ugrunnet opphold», eller plan- og bygningslovens saksbehandlingsfrister.

Der saklige og tilstrekkelig tungtveiende grunner taler for det, kan kommunen behandle søknadene i en annen rekkefølge. Kommunen må løpende ta standpunkt til hvordan den skal prioritere sine ressurser, og kan for eksempel i en periode finne det nødvendig å prioritere noen saker fremfor andre, f.eks. i en situasjon der restansene bygger seg opp.

Dette betyr at så lenge kommunen behandler søknader i henhold til slike saklige prinsipper og på en konsekvent måte, så har kommunen et visst skjønn med hensyn til hvordan den vil innrette saksbehandlingen. Samtidig er det klart at alle søknader skal behandles i tråd med god forvaltningsskikk og innen de frister som følger av plan- og bygningslovgivningen, uavhengig av om det kan tas gebyr for søknaden eller ikke. Prioritering alene på bakgrunn av om det kan tas gebyr for søknaden, vil etter vår vurdering være problematisk og neppe i tråd med god forvaltningsskikk. Vi gjør for ordens skyld også oppmerksom på at dersom kommunen ikke klarer å overholde fristen, forutsetter forvaltningsloven § 11 a at det sendes et foreløpig svar til søker. Her bør det som minimum opplyses om den gjennomsnittlige reelle saksbehandlingstiden for gjeldende sakstype angis, og at behandlingstiden i den konkrete saken kan avvike fra dette. Blir kommunen oppmerksom på at behandlingstiden for saken kommer til å avvike fra det som er angitt, bør søker orienteres om dette med korrigert estimert saksbehandlingstid.