§ 12-13 – Spørsmål om klagerett på reguleringsplaner med innsigelse

Vi viser til e-post fra Advokatfirmaet Schjødt AS 27. november 2024 og e-post fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal 18. desember 2024 med spørsmål om klagerett på reguleringsplaner med innsigelse og hvordan departementet sikrer at hensynet til private parter ivaretas i behandlingen av innsigelsessaker.

En reguleringsplan regnes som et enkeltvedtak som det i utgangspunktet er klagerett på etter forvaltningsloven § 28. Plan- og bygningsloven § 1-9 fastslår at forvaltningsloven kommer til anvendelse i plan- og byggesaker, men med de særlige bestemmelser som følger av loven. I følge plan- og bygningsloven § 12-12 kan kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan påklages. Det fremkommer også at registrerte grunneiere og festere i planområdet samt så vidt mulig også andre rettighetshavere og naboer som blir direkte berørt, skal underrettes særskilt ved brev. Underretningen skal inneholde opplysninger om klageadgang og frist for klage. Planen skal også kunngjøres og gjøres tilgjengelig på internett.

For reguleringsplaner som det knytter seg innsigelse til, gjelder særskilte bestemmelser som fremkommer av plan- og bygningsloven § 12-13:

«For innsigelse til reguleringsplan gjelder §§ 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha rettsvirkning.

Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i reguleringsplanen som finnes påkrevd.

Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Dette gjelder også der planen strider mot kommuneplanens arealdel. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak.

Departementets vedtak kan ikke påklages.»

Spørsmålet om klagerett på reguleringsplaner med innsigelse kan oppstå i ulike tilfeller.

Den første problemstillingen som oppstår knytter seg til saker der en innsigelse gjelder hele planområdet. Kommunen skal vedta reguleringsplanen før den oversendes statsforvalteren og departementet, men planen vil ikke ha rettsvirkning siden endelig vedtakskompetanse i disse sakene ligger til departementet. Som følge av at kommunen ikke vedtar planen med rettsvirkning, vil det ikke være klageadgang på kommunens vedtak. Planvedtaket blir heller ikke kunngjort, noe som innebærer at de som ville hatt klagerett ved en ordinær reguleringsplansak ikke blir orientert om planvedtaket. Nærmere informasjon om behandlingsmåten for innsigelsessaker fremgår av Rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i reguleringsplanen som finnes påkrevd, jf. § 12-13 andre ledd. Det fremkommer av nevnte rundskriv at merknader fra privatpersoner og organisasjoner tas med i vurderingen av innsigelsessaken i departementet. Slike merknader behandles som nevnt ikke som ordinære klager etter forvaltningsloven. § 12-13 fjerde ledd slår fast at departementets vedtak ikke kan påklages.

Den andre problemstillingen som oppstår knytter seg til saker der innsigelsen ikke gjelder hele planområdet. Det fremgår av § 12-13 første ledd at dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av planen skal ha rettsvirkning. I Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 238 fremkommer det at forutsetningen for et slikt vedtak, er at det området innsigelsen gjelder, ikke påvirker utformingen eller innholdet av de delene av planen som vedtas av kommunen med rettsvirkning. Det er opp til innsigelsesmyndigheten å presisere hvilke deler av planen som ikke kan sluttbehandles av kommunen. De områdene eller delene som det er fremmet innsigelse til, skilles da ut for videre behandling. Departementet mener at det må anses klart at det oppstår klagerett dersom deler av en reguleringsplan er vedtatt av kommunen med rettsvirkning, jf. § 12-12 tredje ledd. Kommunen skal med andre ord behandle denne delen av plansaken på ordinær måte, med blant annet underretning til berørte, kunngjøring og opplysning om klageadgang, som beskrevet ovenfor. Myndigheten til å avgjøre klagesaker etter plan- og bygningsloven er delegert til statsforvalterne.