§ 12-7 Kommunenes adgang til å stille tekniske krav i plan

Vi viser til brev av 23. oktober vedrørende adgangen til i plan å stille tekniske særkrav til bygg.

Dere har i henvendelsen gitt uttrykk for at flere kommuner forsøker å stille egne tekniske særkrav i plan. I den forbindelse bes om en  bekreftelse på at kommuner i plansammenheng ikke har hjemmel til å stille egne tekniske særkrav for bygg, og at dette gjelder både

1)      ytelser innenfor områder som allerede er dekket gjennom krav i byggteknisk forskrift og

2)      ytelser innenfor områder som ikke er dekket gjennom krav i byggteknisk forskrift

For ordens skyld opplyser vi om at svarbrevet er utarbeidet i samarbeid med Planavdelingen.

 Til punkt 1.

Innenfor plan- og bygningslovens rammer er det opp til kommunen å fastsette hvilke bestemmelser som skal gis til en plan, se pbl. § 12-7 som angir rammene for hva det kan gis bestemmelser om i reguleringsplaner. Reguleringsbestemmelser må ligge innenfor lovens formål i § 3-1, jf. også § 1-1. Reguleringsbestemmelser kan benyttes til å utdype eller presisere de øvrige lovbestemmelsene. Vi viser for øvrig til veileder T-1490 om utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven utgitt av Miljøverndepartementet 22.02.2011 hvor det i kapittel 6.2 er nærmere presisert hva det ikke kan gis planbestemmelser om.  Som eksempel nevnes forhold som er i strid med byggeforskriftenes bestemmelser om måling av bygningshøyde og om grad av utnytting og forhold som utvider, innskrenker eller endrer adgangen til å gi dispensasjon etter pbl. kapittel 19.

Krav til tekniske løsninger i det enkelte bygg er forbeholdt byggteknisk forskrift, se Ot. prp. nr. 32 (plandelen) side 222:

Det er ikke formålet med lovendringen å endre det eksisterende skillet mellom krav som stilles i plan og krav som stilles i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Således stilles fortsatt krav til tekniske løsninger i det enkelte bygg i teknisk forskrift, f.eks. krav til konstruksjon, materialer og byggevarer, energikrav og universell utforming i det enkelte bygg. (vår understreking)

Bakgrunnen for at tekniske krav til bygg er forbeholdt byggteknisk forskrift er at det skal være et nasjonalt omforent teknisk regelverk som ivaretar grunnleggende hensyn til helse, miljø, sikkerhet/rømning og tilgjengelighet. Et nasjonalt omforent regelverk bidrar også til å sikre kvalitet, effektivitet og forutsigbarhet i byggeprosessen. Dette innebærer at det i planbestemmelser ikke kan stilles strengere krav til tekniske løsninger i det enkelte bygg enn de minimumskrav som fremgår av byggteknisk forskrift.

Vi viser videre til at Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i tidligere brev av hhv 26. oktober 2010 og 17. januar 2012 har gitt uttrykk for at det i plan kun er adgang til å stille krav om at en viss andel eller et visst antall boenheter i planområdet må oppfylle tilgjengelighetskravene i byggteknisk forskrift, men at det ikke er adgang til å gi tekniske krav for bygg.

Til punkt 2.

Boligprodusentene har i henvendelsen også bedt om at departementet bekrefter at kommuner ikke har hjemmel til å stille egne tekniske særkrav innenfor områder som ikke er dekket gjennom krav i byggteknisk forskrift. Det er imidlertid ikke er konkretisert nærmere hva Boligprodusentene mener med ”ytelser innenfor områder som ikke er dekket gjennom krav i byggteknisk  forskrift”.  Det er således noe uklart for departementet hvilke krav/ytelser Boligprodusentene sikter til.

Byggteknisk forskrift angir ikke krav/ytelser for alle områder. Det er heller ikke praktisk mulig. For det tilfelle at et område ikke er regulert nærmere i byggteknisk forskrift, vil spørsmålet om kommunens adgang til å stille egne tekniske særkrav måtte vurderes ut fra hva plan- og bygningsloven åpner for at det i plan kan stilles krav om, se punkt 1 ovenfor. Vi kan således ikke utelukke at kommuner i plan kan stille egne tekniske særkrav innenfor områder som ikke omfattes av byggteknisk forskrift, eksempelvis krav om ”grønne tak”.