§ 12: Dokumentasjonskravene for merverdiavgiftskompensasjon

1. Bakgrunn

Vi viser til deres henvendelse av 22. juni 2020 om dokumentasjonskravene for merverdiavgiftskompensasjon i lys av GDPR.

Dere har opplyst at de aktuelle selskapene, som driver med aktiviteter innen helse og omsorg, barnevern og barnevernstjenester, til tider opplever betydelige utfordringer med å få innhentet tildelingsvedtakene fra kommunene. Tildelingsvedtakene skal tjene som dokumentasjon for
kravene om merverdiavgiftskompensasjon. Etter det dere opplyser, henviser kommunene blant annet til GDPR som begrunnelse for at tildelingsvedtakene ikke kan utleveres, samt at de pårørende til brukerne ikke ønsker at vedtakene skal utleveres.

Dere har derfor bedt Finansdepartementet om å tydeliggjøre hvilke krav som stilles for å dokumentere kravene om merverdiavgiftskompensasjon. Konkret har dere spurt om

1. hvilket omfang av sladding av tildelingsvedtakene som kan godtas innenfor
   kompensasjonslovgivningen for å tilpasses kravene etter GDPR, og
2. om det kan være andre måter å dokumentere kravene på i de tilfellene man av ulike årsaker ikke mottar kopier av tildelingsvedtakene fra kommunene (heller ikke sladdede utgaver) enn å innhente kopier direkte fra brukerne.

Til det første spørsmålet om sladding, mener dere at brukerens navn, personnummer, alder, adresse og diagnose eller tilstand bør kunne sladdes, og at det samme gjelder konkrete beskrivelser i helsetilbudet som omtaler diagnosen eller tilstanden.

Til det andre spørsmålet, mener dere at dokumentasjonskravet bør kunne oppfylles ved at kommunen for eksempel jevnlig usteder en skriftlig bekreftelse hvor de nødvendige opplysningene gis uten at personlig og sensitiv informasjon oppgis.

2. Departementets vurdering

Departementet viser til at den som har fremmet et krav om eller mottatt merverdiavgiftskompensasjon, skal innrette bokføringen slik at det til enhver tid kan kontrolleres at vilkårene for kompensasjon er oppfylt, jf. merverdiavgiftskompensasjonsloven § 12. Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres av en registrert eller statsautorisert revisor, jf. skatteforvaltningsloven § 8-7. Revisorattesten skal inneholde en erklæring om (i) at enheten er omfattet av kompensasjonsordningen, (ii) at det oppgitte beløpet er kompensasjonsberettiget og (iii) at opplysningene er kontrollert i henhold til god revisjonsskikk, jf. kompensasjonsforskriften § 4.

Disse kravene har, blant annet på bakgrunn av Finansdepartementets brev av 8. mars 2012, blitt praktisert slik at revisors kontroll skal være basert på tildelingsvedtakene fra kommunen, konkret ved at kopier av tildelingsvedtakene må ligge ved virksomhetens regnskap. I Finansdepartementets brev fremgår det at en viss skjerming av sensitiv informasjon ikke vil frata vedtakene den nødvendige informasjonen for å kunne dokumentere dokumentasjonskravet. Det fremgår videre av brevet at det som etter departementets syn skal være dokumentert, er omfanget av hjelpen og den aktuelle hjemmelen som ligger til grunn for ytelsen.

Spørsmålene dere har stilt, er dels hvilken grad av sladding eller anonymisering av tildelingsvedtakene som kan godtas, og dels om det kan tenkes alternativer til å ha kopier av tildelingsvedtakene vedlagt regnskapene.

Til spørsmålet om sladding eller anonymisering, er departementet enig i at alle de opplysningene dere nevner kan anonymiseres eller sladdes i vedtaket. Den informasjonen som må ligge ved regnskapet for å kunne tjene som dokumentasjon for kravet om merverdiavgiftskompensasjon, er informasjon fra kommunen om at det gjelder en lovpålagt helse- eller omsorgstjeneste som virksomheten har utført overfor mottakeren etter oppdrag og tilhørende vedtak fra kommunen. For at skattemyndighetene skal være i stand til å kontrollere om vilkårene for merverdiavgiftskompensasjon er oppfylt, må informasjonen omfatte den konkrete lovhjemmelen som vedtakene om helse- eller omsorgstjenester bygger på. Vi viser i den forbindelse til at det er de konkrete lovbestemmelsene som underbygger at vedtakene gjelder lovpålagte helse- og omsorgstjenester, jf. merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. De konkrete hjemmelshenvisningene fungerer også som en nødvendig avgrensning mot andre tjenester som virksomheten eventuelt yter overfor kommunen, men som ikke er lovpålagte, og som følgelig ikke er kompensasjonsberettigede.

Departementet mener videre at det ikke er avgjørende om den nødvendige informasjonen fremkommer i form av kopier av tildelingsvedtakene eller på en annen måte, for eksempel i en skriftlig oppstilling som sammenstiller opplysningene fra tildelingsvedtakene. Vi understreker at en slik oppstilling må være utstedt av kommunen, og at oversikten må gi de opplysningene revisor trenger for å kunne kontrollere og attestere grunnlaget for kompensasjonskravet, jf. omtalen ovenfor. Det innebærer at oppstillingen må gi virksomheten en bekreftelse av hvert enkelt tildelingsvedtak, og at denne bekreftelsen inneholder de samme opplysningene som et vedtak som er sladdet. Den konkrete utformingen av en slik oppstilling må avklares med skattemyndighetene.

Vi nevner for øvrig at det i en del tilfeller kreves ytterligere opplysninger for å dokumentere kompensasjonskravet. Det gjelder blant annet i tilfellene der en privat eller ideell aktør leier ut boliger som inngår som en integrert del av kommunens lovpålagte oppgaver, slik som i Alta-saken (Rt. 2010 s. 236). Et annet eksempel er borettslag og eierseksjonssameier, der kompensasjonskravet forutsetter at beboerne har fått innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester og at boligene er særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester, jf. kompensasjonsforskriften § 7a. I disse tilfellene vil blant annet omfanget av hjelpen (heldøgns tjenester) ha betydning for virksomhetens rett på merverdiavgiftskompensasjon. Da må det fremgå av dokumentasjonen som ligger ved regnskapet at tjenesteomfanget er tilstrekkelig for å kvalifisere for kompensasjon. Det må også være mulig å koble den relevante informasjonen i hvert enkelt vedtak med en konkret boenhet, likevel slik at også boenheten (adressen og bolig- eller seksjonsnummeret mv.) kan anonymiseres.

 

Med hilsen

 

Frédéric Wilt e.f.

avdelingsdirektør

 

Lars Rønningen Sandbu

seniorskattejurist