§ 15 - Inndriving av krav etter vergemålsloven § 15 når skyldneren har blitt myndig

Brevdato: 22.08.2017

Inndriving av krav etter vergemålsloven § 15 når skyldneren har blitt myndig

Vi viser til henvendelse 28. februar 2017 fra Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA. Henvendelsen gjelder utestående krav i forbindelse med at mindreårige ikke betaler egenandel etter legekonsultasjoner. Det bes om Lovavdelingens syn på om en kreditor kan kreve erstatning for kostnadene ved utenrettslig inndriving av slik gjeld, hvis skyldneren på inndrivingstidspunktet har blitt myndig.

Lovavdelingen har i en tolkningsuttalelse 5. mai 2006 (sak 2006/01456) uttalt seg om spørsmålet om ansvar for mindreårige som alene inngår avtale om legekonsultasjon uten å betale, og adgangen til utenrettslig inndriving av kravet overfor den mindreårige. På dette tidspunktet var mindreåriges rettslige handleevne regulert i lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige. Lovavdelingen uttalte at den tidligere loven § 37 kunne gi grunnlag for et pengekrav mot en mindreårig. Videre mente Lovavdelingen at et slikt krav kunne inndrives ved utenrettslig inkasso overfor den mindreårige. Det ble imidlertid presisert at inndriving overfor mindreårige bør skje med stor varsomhet, jf. vilkåret «god inkassoskikk» i inkassoloven § 8. Når det gjelder ansvar for inndrivingskostnadene etter inkassoloven § 17, kom Lovavdelingen til at mindreårige ikke kan ilegges ansvar for slike kostnader.

Synspunktet om at mindreårige ikke plikter å erstatte utenrettslige inndrivingskostnader, er gjentatt i Lovavdelingens tolkningsuttalelser 15. november 2007 (sak 2007/05538) og 4. juli 2008 (sak 2008/03655). I den sistnevnte saken uttales:

«I tilfelle der berre den mindreårige heftar for eit pengekrav, kan kreditor etter vårt syn ikkje krevje dekning av kostnadene ved utanrettsleg inndriving … . Dette gjeld uavhengig av rettsgrunnlaget for det kravet som blir drive inn.»

De nevnte tolkningsuttalelsene knytter seg til § 2 og § 37 i vergemålsloven 1927. Begge disse bestemmelsene er videreført i lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål, i henholdsvis § 9 og § 15, se Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) side 171 og side 174. Synspunktene i de tidligere uttalelsene er derfor fortsatt dekkende. Vergemålsloven § 15 kan gi grunnlag for et pengekrav mot en mindreårig som på egenhånd benytter helsetjenester uten å betale. Ved inndriving av slike krav overfor en mindreårig kan kreditor etter vårt syn ikke kreve erstatning for kostnadene ved inndrivingen etter inkassoloven § 17.

Henvendelsen vi nå har fått, gjelder der et krav etter vergemålsloven § 15 er pådratt av en mindreårig, men hvor inndriving av kravet skjer etter at vedkommende har blitt myndig. Spørsmålet er om vergemålsloven også stenger for at utenrettslige inndrivingskostnader som pådras etter at skyldneren har fylt 18 år, kan kreves erstattet.

På grunnlag av henvendelsen forutsetter vi at kravene er gyldige og ikke foreldet. Vi forutsetter også at kreditor sender et nytt påkrav om betaling etter at skyldneren har fylt 18 år, og at dette påkravet ikke omfatter gebyrer for sen betaling. Spørsmålet knytter seg altså til inndrivingskostnader som er oppstått etter utløpet av en forfallsfrist i et påkrav sendt etter at skyldneren har fylt 18 år.

Utgangspunktet etter inkassoloven § 17 er at skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. I våre tidligere tolkningsuttalelser har vi lagt til grunn at inkassoloven § 17 må vike ved inndriving overfor mindreårige. Begrunnelsen fremgår blant annet av tolkningsuttalelsen 4. juli 2008 (sak 2008/03655):

«Vi kan derimot ikkje sjå at det er tilstrekkeleg rettskjeldemessig grunnlag for å påleggje den mindreårige å svare for inkassokostnader etter inkassolova § 17. Føresegna i inkassolova kan ikkje tolkast isolert, men må samanhaldast med dei allmenne reglane i verjemålslova. I lys av utgangspunktet i verjemålslova § 2 og dei føresegnene i lova som kan gi grunnlag for gjeldsansvar i særskilte tilfelle, må det etter vårt syn gå klart fram av lovgivinga dersom mindreårige skal ha plikt til å dekkje utanrettslege inndrivingskostnader. Med bakgrunn i dette meiner vi at inkassolova § 17, med si generelle utforming, ikkje gir ein adekvat heimel i denne samanhengen.»

Hovedregelen om den mindreåriges rettslige handleevne innebærer at den mindreårige ikke kan binde seg ved rettslige handlinger når ikke noe annet er særlig bestemt, jf. vergemålsloven § 9 og Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 171. Det at den mindreårige ikke har rettslig handleevne, innebærer også at vedkommende ikke kan pådra seg gjeld, med mindre det er særskilt hjemmel for dette, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 172. En person som har fylt 18 år, vil heller ikke kunne kreves for gjeld på grunnlag av disposisjoner som er foretatt før vedkommende fylte 18 år.

Inndrivingskostnader som knytter seg til betalingsmislighold på et tidspunkt hvor skyldneren har fylt 18 år, må imidlertid etter vår oppfatning anses oppstått etter at skyldneren har blitt myndig. For krav om slike kostnader slår begrunnelsen som er sitert over, ikke til. Fra det tidspunktet skyldneren har blitt myndig, gjelder ikke lenger vergemålslovens krav om særlig hjemmel for gjeldsstiftelse.

De hensynene vergemålsloven § 9 bygger på, gjør seg heller ikke gjeldende når skyldneren har blitt myndig. Formålet med hovedregelen om at en mindreårig ikke selv kan binde seg ved rettslige handlinger, er å beskytte den mindreårige mot å foreta disposisjoner som vedkommende ikke er tilstrekkelig moden til å foreta på egenhånd, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 26. Når det gjelder myndige skyldnere, bygger lovgivningen på en forutsetning om at skyldneren er i stand til å forstå konsekvensene av ikke å gjøre opp for seg. Så lenge inndrivingskostnadene knytter seg til mislighold av en gyldig betalingsforpliktelse, og misligholdet skjer etter at skyldneren ble myndig, har skylderen etter vårt syn heller ingen berettiget forventning om å slippe å dekke kostnadene ved inndrivingen.

Vi kan ikke se at berikelsesbegrensningen i vergemålsloven § 15 tilsier en annen løsning.

Etter vårt syn må en fordringshaver derfor kunne kreve dekket omkostninger etter inkassoloven § 17 så lenge inndrivelsesprosessen er påbegynt etter at skyldneren har blitt myndig.