§ 15 nr. 2 Fritak for verv som kontrollutvalgsmedlem
Tolkningsuttalelse | Dato: 02.02.2010 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Kommunal- og regionaldepartementet
Mottaker:
Norges Kommunerevisorforbund
Vår referanse:
09/1755-2 ERA
Vi viser til brev datert 18. juni 2009, der Norges Kommunerevisorforbund reiser
spørsmål om hvilken instans som har myndighet til å behandle søknad om fritak fra vervet som medlem av kontrollutvalget.
Kommuneloven § 15 nr. 2 lyder:
Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.
Problemstillingen er om kommunestyret etter denne bestemmelsen kan delegere sin myndighet til å gi fritak for verv som kontrollutvalgsmedlem. Som et generelt
utgangspunkt må det antas at i tilfeller hvor lovens ordlyd ikke benytter uttrykket
kommunestyret selv, er det adgang til delegasjon. Når det gjelder § 15 uttales det i
lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 42 (1991-92)), side 271, andre spalte:
Kommunestyrets myndighet (…) kan delegeres.
Departementet ser at reelle hensyn kan tale for at kommunestyret ikke har
delegasjonsadgang. Som Norges Kommunerevisorforbund peker på, er det et spesielt forhold ved kontrollutvalget at dette på kommunestyrets vegne forestår det løpende tilsynet med alle andre kommunale organer. Dette kunne tilsi at det kun er kommunestyret som kan ta avgjørelser som har betydning for sammensettingen av kontrollutvalget.
Imidlertid finner departementet det naturlig å legge avgjørende vekt på lovens ordlyd, sammenholdt med den klare uttalelsen i forarbeidene. Departementet antar således at kommunestyret kan delegere sin myndighet til å gi fritak for verv som
kontrollutvalgsmedlem.
Norges Kommunerevisorforbund viser i sitt brev til en uttalelse i Kommuneloven med kommentarer, fjerde utgave, som lyder:
Myndigheten til å gi slikt fritak er lagt til kommunestyret/fylkestinget, men med adgang til delegasjon til vedkommende organ.
Spørsmålet etter dette blir om kommunestyrets delegasjonsadgang er begrenset til kun å gjelde det organ som medlemmet søker fritak fra, i dette tilfelle kontrollutvalget.
Departementet kan ikke se at det foreligger holdepunkter i lovens ordlyd eller dens
forarbeider for en slik begrensning i delegasjonsadgangen.
Departementet har også merket seg at nyere uttalelser i teorien går i samme retning. Vi viser til Norsk lovkommentar, sjette utgave, 2008, hvor det i tilknytning til kommuneloven § 15 nr. 2 uttales:
Denne fritaksmyndigheten kan delegeres, til vedkommende organ eller til annet organ, i praksis formannskapet eller fylkesutvalget.
Departementet antar etter dette at kommunestyret kan delegere sin myndighet etter § 15 nr. 2 til å gi fritak for verv som kontrollutvalgsmedlem, og at delegasjonsadgangen ikke er begrenset til vedkommende organ.