§ 18-1 - Om bruken av prefikset "o" til arealformålet veg innebærer at det er tatt stilling til at vegen er offentlig

Vi viser til e-post av 12. mai 2023 fra Bergen kommune. I e-posten stilles det spørsmål om bruken av prefikset «o», til arealformålet veg i plankartet til arealplan, innebærer at kommunen på tidspunktet for planvedtaket har tatt stilling til at vegen skal være offentlig. Følgende av dette blir at kommunen på vedtakstidspunktet allerede har påtatt seg forpliktelser for forvaltning, drift og vedlikehold av veien.

I forbindelse med spørsmålet viser du til at det har etablert seg en oppfattelse om at prefikset «o» til vegformål innebærer at vegen er å regne som «offentlig veg» etter pbl. § 18-1 første ledd bokstav a, som kommunen plikter å drifte og vedlikeholde når den er ferdig og godkjent, jf. pbl. § 18-1 femte ledd. Du viser til at der prefikset «o» brukes til andre arealformål er dette et uttrykk for det offentliges interesse i arealet, men uten at det foreligger en juridisk plikt til å overta arealet for offentlig drift og vedlikehold.

Departementet tar ikke stilling til konkrete enkeltsaker, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.

Departementets svar

 Kommunen kan i planbestemmelser avgjøre om avsatt eller regulert planformål (formålsflate) for veg skal være «offentlig formål» eller «fellesareal», jf. pbl. §§ 11-10 nr. 3 og 12-7 nr. 14. Kommunen tar ved slik planbestemmelse stilling til om arealet skal være eid av det offentlig (offentlig formål) eller om arealet skal være lagt til konkrete angitte eiendommer (fellesareal).^[1] Når det er gitt bestemmelser i arealplan om eierform er det påkrevet at dette framgår av formålsflaten i plankartet. Eierformen angis i plankartet med liten bokstav for ikke å forveksle med kortformen av formålsnavnet:^[2]

o = offentlig formål

f = fellesareal for angitte eiendommer

For offentlig veg vil dette kunne fremgå at plankartet på følgende måte: Offentlig: o_Veg

Departementet nevner samtidig at det rent teknisk også kan legges inn en tredje eierform (annen). Denne eierformen har ingen formell status, men ren teknisk forutsetning for å kunne forvalte planen i kommunens planregister og har derfor ingen hjemmel i lov. Eksempelvis kan denne eierformen nyttes der veg kun skal brukes og eies av én eiendom.^[3]

Eierformen bestemmer ikke eierforholdet på planleggingstidspunktet, men forteller hvilke areal det offentlig må sikre seg eiendoms- eller bruksrett til for å få gjennomført planen.^[4] Der arealflaten er avsatt eller regulert til offentlig formål, må forutsetningen være at det offentlige normalt skal eie bygninger og anlegg som oppføres på arealet for at formålet skal realiseres.^[5]

Der prefikset «o_» er benyttet i forbindelse med formålsflate veg, vil det bety at arealet er avsatt til eller regulert til veg med offentlig formål som innebærer at det offentlig normalt vil måtte bli eier av vegen når arealplanen blir gjennomført.

Vedtakelse av en arealplan med arealformålet offentlig: o_Veg betyr at kommunen har tatt stilling til at arealformålet skal være offentlig når planen er gjennomført. Det forutsetter imidlertid gjennomføring av arealplanen før arealet er offentlig. Plan- og bygningsloven har forskjellige regler for gjennomføring av arealplaner i lovens tredje del (gjennomføringsdelen), der opparbeidingsplikten i pbl. § 18-1 er et eksempel på en slik gjennomføringsregel.

Håper dette ga svar på spørsmålet deres.

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet

 

^[1] Ot.prp.nr.32 (2007-2008) s. 223

^[2] Se departementets veileder for kommuneplanens arealdel pkt. 8.10: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kommuneplanens-arealdel/id2904677/ [sitert fra regjeringen.no 13.juni 2023]

Departementets veileder for reguleringsplaner pkt. 6.5.14: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/reguleringsplan/id2928063/ [sitert fra regjeringen.no 13. juni 2023]

^[3] Uttalelse fra departementet i sak 19/172

^[4] Se samme punktene i veilederne nevnt i fotnote 2 over.

^[5] Innjord, Frode A. og Liv Zimmermann, Plan- og bygningsloven med kommentarer, Plandelen bind I, 2. utg. (2020) s. 275.