§§ 18-1 og 27-4 Departementet svarer på oppfølgingsspørsmål til sak 16/5378 - forholdet mellom pbl. § 18-1 og pbl. § 27-4 - opparbeidsplikt for veg og kravet til atkomst for den enkelte eiendom

Departementet viser til din e-post av 17. januar 2022 med oppfølgingsspørsmål til uttalelse i sak 16/5378. Vi beklager lang sakbehandlingstid.

Slik vi forstår spørsmålet spør du om plan- og bygningsloven (pbl.) § 27-4 om atkomst også gjelder i tilfeller der opparbeidelsesplikten i pbl. § 18-1 kommer til anvendelse og kommunen krever opparbeidelse av vei.

Departementet gjør oppmerksom på at vi ikke svarer på konkrete saker, og at vi dermed uttaler oss på generelt grunnlag.

Departementets svar

1. Generelt om forholdet mellom pbl. § 27-4 og pbl. § 18-1

Departementet har i sak 16/5378 lagt til grunn at de materielle bestemmelsene i kapittel 27 gjelder parallelt med reglene om opparbeidelsesplikt. Opparbeidelsesplikten i pbl. § 18-1 første ledd bokstav a, som gjelder krav om opparbeiding offentlig vei, må dermed suppleres av pbl. § 27-4 som hjemler tomtens tilknytningsplikt til veien.

Vi finner en viss støtte for at bestemmelsene gjelder parallelt i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 188, hvor det vises til at det fremgår av Ot.prp.nr.57 (1985–1986) at «Byggesaksutvalget vurderte å foreta en samordning av bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 65 om vannforsyning og § 66 om atkomst og avløp, for å samle minimumskravene til vann, atkomst og avløp i felles bestemmelser som er parallelle til opparbeidingsbestemmelsene i § 67.» (Vår utheving).

Departementets tolkning er også begrunnet i hensynene bak bestemmelsene. Reglene i kapittel 18 og kapittel 27 er forskjellige, og bygger i utgangspunktet på forskjellige hensyn. De overordnede hensynene bak opparbeidelsesplikten etter § 18-1 er å hindre forurensning og helseproblemer samt å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene.^[1] Bestemmelsen sikrer også kontinuerlig utbygging av veinettet og kjørbar adkomst til tomten.^[2] Bestemmelsen om atkomst i pbl. § 27-4 skal også sikre hensynet til beredskap og at bebyggelsen skal kunne benyttes som forutsatt når den først oppføres. Bestemmelsen regulerer imidlertid også de privatrettslige spørsmålene knyttet til retten til å benytte annen eiendom til atkomst, samt krav om avkjøringstillatelse fra vegmyndighetene der dette er nødvendig. Kravet om atkomst etter § 27-4 står dermed i en særstilling. Bestemmelsen skal sørge for at det ikke gis byggetillatelser hvor det senere viser seg at tiltaket ikke har atkomst. Vi viser for øvrig til vår uttalelse i sak 16/5378.

I henvendelsen til departementet vises det til innstilling til NUT 1960:2 Utkast til lov om bygningsvesenet, side 150, der det står følgende:

«Paragraf 63 nr. 1 gjelder hvor ikke de strengere bestemmelsen i utkastets § 64 første ledd, litra a) kommer til anvendelse, d.v.s. utenfor regulert strøk og i regulert strøk, hvor det ikke er utferdiget vedtekt etter § 64 første ledd, litra a.»

Vi viser til at tilsvarende også følger av Ot.prp.nr. 57 (1985-1986) punkt 4.4.2.4 hvor det står:

«Bestemmelsen omhandler samme forhold som bygningslovens §§ 65 og 66, dvs. hvilke betingelser som kan stilles med hensyn til veg, vann og avløp. De alminnelige bestemmelser finnes i §§ 65 og 66 og kommer til anvendelse i de tilfeller hvor vilkårene for å anvende de strengere bestemmelser i § 67 ikke foreligger.»

I NOU 2005:12 er det også på s. 381 under overskriften 21.2.5 «Krav til standard ved opparbeiding av veg. Paragraf 67 nr. 1 første ledd a.» uttalt:

«Private veger ellers kan tenkes å måtte opparbeides, for å oppfylle krav til atkomst i § 66. I dette tilfelles gjelder ikke kravene i § 67, men kommunen kan stille visse krav til vegen for å godkjenne den som atkomst. Særlig der den private vegen skal tjene større utbyggingsområder, kan den i standard og størrelse tilsvare veger som opparbeides som offentlige veger etter § 67.»

Formuleringene i ovennevnte forarbeider, som også er relevante for tolkningen av gjeldende bestemmelser, kan gi inntrykk av at pbl. § 27-4 bare kommer til anvendelse der opparbeidelsesplikten i pbl. § 18-1 ikke gjelder. Departementet mener imidlertid at forarbeidene ikke er ment å forstås på den måten. Vi legger til grunn at de ovennevnte forarbeidene må forstås slik at i tilfeller der opparbeidelsesplikten i pbl. § 18-1 ikke kommer til anvendelse, for eksempel for private veier eller utenfor regulert strøk, vil kravet til atkomst reguleres av pbl. § 27-4. I tilfeller der det foreligger en opparbeidelsesplikt etter pbl. § 18-1 første ledd bokstav a, vil imidlertid kravet i pbl. § 27-4, om at atkomsten må være sikret, gjelde parallelt. Dette er nødvendig for å sikre eiendommens tilknytning til veien. Opparbeidelsesplikten etter pbl. § 18-1 første ledd bokstav a sikrer kun opparbeiding av regulert offentlig vei og ikke selve tilknytningen, jf. vår redegjørelse ovenfor. Til sammenlikning sier også forarbeidene til plan- og bygningsloven av 1985 eksplisitt at § 67 ikke hjemler tilknytningsplikt til offentlig vann og avløpsledning, men at bestemmelsen på det punktet må suppleres med §§ 65 og 66.^[3]

 

2. Vurderingen av pbl. § 27-4 i tilfeller der en vei er regulert, men ikke er opparbeidet etter pbl. § 18-1

I vår uttalelse i sak 16/5378 la vi til grunn at en atkomstvei som er offentlig regulert, slik at den på sikt vil bli opparbeidet og overtatt av kommunen etter pbl. § 18-1, ikke i seg selv vil innebære at sikringskravet er oppfylt. Så lenge veigrunnen ikke er opparbeidet og overtatt av kommunen vil eiendomsretten til deler av det arealet som fungerer som atkomstvei fortsatt tilhøre de tilliggende eiendommene. I slike tilfeller må veirett sikres privatrettslig for at det materielle kravet i pbl. § 27-4 skal være oppfylt. Vi viste i denne forbindelse til Somb 1983 s. 135 hvor det ble uttalt at det ikke er tilstrekkelig for å oppfylle sikringskravet at veiretten er regulert. En reguleringsplan stifter ikke privatrettslige rettigheter.

 

3. Vurderingen av pbl. § 27-4 der en vei er opparbeidet etter pbl. § 18-1

Som det følger av redegjørelsen vår i punkt 1 gjelder kravet om tilknytning i pbl. § 27-4, også der en vei er opparbeidet i medhold av pbl. 18-1. Kravet vil imidlertid i slike tilfeller kunne være oppfylt ved at den aktuelle eiendommen er sikret lovlig atkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel. Vi understreker imidlertid at der det ikke er innregulert avkjøring til eiendommen fra offentlig vei, må avkjøringstillatelse foreligge fra veimyndighetene, jf. første ledd siste punktum.^[4] En slik avkjøringstillatelse må ligge med søknaden om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 21-2 fjerde ledd.

I tilfeller der den aktuelle eiendommen har behov for atkomst over annen eiendom, må denne retten være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret veiforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende, jf. pbl. § 27-4.

 

Kopi:

Direktoratet for Byggkvalitet

 

^[1] Ot.prp.nr.45 (2007-2008) s. 261

^[2] Innjord, Frode A. og Liv Zimmermann (red.) Plan- og bygningsloven med kommentarer Bind 1 (2020) s. 508.

^[3] Ot.prp.nr.57 (1985-1986) s. 37. Innjord og Zimmermann legger det samme til grunn for § 18-1, se Plan- og bygningsloven med kommentarer bind I (2020) s. 508.

^[4] Pedersen, O.J og P. Sandvik m.fl. Plan- og bygningsrett Del 2 Byggesaksbehandling, håndhevelse og sanksjoner 3. utg. (2018) s. 480-481