§ 18 Innføring av parlamentarisme
Tolkningsuttalelse | Dato: 25.06.2015 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Flere spørsmål om innføring av parlamentarisme
Sak 10/1816
Kommunestyret kan selv vedta å innføre parlamentarisme i kommunen, jf § 18 nr 1. Vedtaket trenger ikke statlig godkjennelse.
Det følger av § 18 nr 2 at forslag om parlamentarisk styreform må være fremmet og votert over i kommunestyret eller fylkestinget senest 31. desember i det nest siste året av valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform kan tidligst vedtas på det nyvalgte kommunestyrets eller fylkestingets konstituerende møte.
Det er ikke fastsatt en minimumsgrense for hvor stor en kommune bør være for å innføre parlamentarisme.
Loven sier ikke noe om hvorvidt medlemmer av kommunerådet skal være på heltid eller deltid, jf § 19 nr 1.
Innføring av parlamentarisme
Sak 03/ 2402
Ein fylkeskommune bad om departementet sitt syn på korleis ein skal forstå reglane i kommunelova § 18 nr. 2. Paragrafen regulerer innføring og oppheving av parlamentarisk styringsform.
I 1998 vart det i fylkeskommunen reist framlegg og votert over spørsmålet om innføring av parlamentarisme for perioden 1999–2003. Det vart under konstituerande møte i oktober 1999 på nytt votert over framlegget om innføring av parlamentarisme for dåverande periode. Framlegget vart nedstemt.
Spørsmålet departementet skulle ta stilling til, var om fylkestinget med bakgrunn i vedtaket i 1999 kunne innføre parlamentarisme for perioden 2003–2007 ved å votere over dette i konstituerande møte etter valet hausten 2003.
Departementet viste til omsyna bak kommunelova § 18 nr. 2, slik dei er komne til uttrykk i Ot. prp. nr. 20 (1998–99). Det heiter her at ”spørsmålet om innføring av parlamentarisme skal være formelt reist før et valg, slik at temaet blir synlig for innbyggerne. De får da en reell mulighet til å påvirke utfallet gjennom valget, selvfølgelig forutsatt at det er et ulikt syn blant kandidatene/partiene”. Departementet framheva at det må reisast framlegg og voterast over innføringa av parlamentarisme for ein komande periode, for å sikre omsynet som er nemnt ovanfor. Borgarane får dermed høve til å gje utrykk for sitt syn under val. I denne aktuelle saka voterte fylkestinget i oktober 1999 over framlegget frå 1998 om innføring av parlamentarisme i inneverande periode.
For å oppfylle vilkåra i kommunelova § 18. nr. 2. måtte fylkestinget ha behandla framlegg om innføring av parlamentarisme for perioden 2003–2007 innan desember 2002, og deretter ha gjennomført ei endeleg votering før det andre året av den nye valperioden hadde gått ut. Ut frå dette konkluderte departementet med at fylkestinget ikkje kunne innføre parlamentarisme ut frå kommunelova § 18 nr. 2 sidan vedtaket frå 1999 ikkje dreidde seg om perioden etter valet i 2003.
Votering over forslag om innføring av parlamentarisme
Sak nr 97/5877
Departementet fikk spørsmål om hva det kreves i kommuneloven § 18 nr 2 når det står at forslag om innføring av parlamentarisk styreform må være "fremmet og votert over...".
Det antas at det er tilstrekkelig med svakere formuleringer enn et konkret uforbeholdent forslag om å innføre parlamentarisme. Bakgrunnen for dette er at regelen i § 18 nr 2 medfører at man må foreslå innføring av parlamentarisme på et tidspunkt da det kanskje ikke er ferdig utredet hvilke konsekvenser dette vil få. Det er naturlig at de folkevalgte ønsker å fremsette forslag som de selv fullt ut kan stå inne for, og dermed benytter svake formuleringer for å ta høyde for forhold de ikke er kjent med. Departementet fant til tross for dette at for at det skal kunne sies å ha blitt "fremmet og votert over" et forslag om å innføre parlamentarisme, må det kreves mer konkrete formuleringer enn at rådmannen blir bedt om å utrede spørsmålet om byregjeringsmodell, eller at det blir sett på som en "fordel" at det kan innføres "byparlamentarisme" etter valget i 1999.
Departementet understreket at det ikke er nødvendig å fremme et forslag på en detaljert og konkret organisasjonsmodell. Det er tilstrekkelig at det fremmes et generelt forslag om å innføre parlamentarisme. Forslaget må være så konkret at meningsinnholdet kan oppfattes uten å kjenne prosessen i kommunen, eller motivasjonen til den som fremmer forslaget. Loven § 18 nr 2 fastslår uttrykkelig at det ikke kreves at forslaget oppnår flertall ved denne førstegangsbehandlingen.
Når må forslag om innføring av parlamentarisme være "reist"?
Sak nr 94/582
En kommune stilte spørsmål om forståelsen av begrepet "reist" i § 18 nr 2, og viste til at det kunne forstås på flere ulike måter:
1) at spørsmålet er satt på dagsorden, og at en eller flere representanter i den forbindelse har fremmet forslag om innføring av parlamentarisme
2) at det kommunestyre forslaget blir reist i, i tillegg må fatte vedtak i saken
3) at det må vedtas at parlamentarisme skal innføres,
4) at det er tilstrekkelig at det blir gjort et vedtak i tilknytning til saken, selv om dette skulle gå ut på at det sittende kommunestyre/fylkesting er negative til parlamentarisme.
Departementet viste til at Kommunelovutvalgets flertall foreslo i NOU 1990:13 at parlamentaristisk styresett kunne innføres i valgperioden, med virkning for resten av i perioden. Mindretallet gikk inn for at vedtak om innføring av parlamentarisme burde gjøres gjeldende fra neste valgperiode, og foreslo et tillegg i utvalgets lovforslag. Departementet sluttet seg i Ot.prp. nr 42 (1991-92) til mindretallets standpunkt, og gikk
inn for at mindretallets tilføyelse ble tatt inn i loven (nåværende § 18 nr 2). Begrunnelsen var at innføring av parlamentaristisk styreform er en så viktig reform, at velgerne bør få anledning til å "uttale seg", i forbindelse med valg, før den eventuelt innføres og settes i kraft.
Departementet uttalte at alminnelig forståelse av lovens ordlyd tilsier at det er tilstrekkelig at det fremmes forslag om innføring av parlamentarisme innen fristen. I lovens forarbeider forutsettes imidlertid at det sittende kommunestyre/fylkesting også treffer vedtak i saken. Hensynet bak regelen om at forslag skal være reist, er at spørsmålet skal bli gjenstand for diskusjon i forbindelse med kommunevalget. Etter departementets mening må forståelsen av begrepet "reist" i § 18 nr 2 være at kommunestyret voterer over forslaget. Departementet fant likevel ikke tilstrekkelig grunnlag for å anta at det måtte være flertall bak forslaget i første behandlingsrunde i kommunestyret.