§ 20-1 - Om bruksendring av bygninger til asylmottak

Vi viser til e-post av 3. februar 2016. Henvendelsen har sin bakgrunn i en sak hvor plassene i et desentralisert asylmottak er opplyst å skulle være en kombinasjon av både faste plasser og såkalte stykkprisplasser/variable plasser.

Problemstillingen i e-posten er noe uklart formulert. Slik vi forstår den kan det synes som om kommunen mener at en kombinasjon med faste plasser og stykkprisplasser vil føre til at bruken med bare faste plasser, vil være i tråd med arealformålet boligbebyggelse. I kombinasjon med stykkprisplasser, vil derimot bruken måtte anses å falle inn under arealformålet offentlig og privat tjenesteyting. Departementet er i den forbindelse spurt om vi har noen erfaring med hvordan dette gjøres i praksis for å unngå bruksendring/dispensasjon hver gang det skjer endringer.

Det er gitt sparsomt med opplysninger i e-posten. Det er derfor ikke klart for departementet hva som er kommunens nærmere begrunnelse for å skille mellom faste plasser og stykkprisplasser.

Etter det vi er kjent med er det i forbindelse med etablering av asylmottak vanlig med kombinasjon av faste plasser og stykkprisplasser/variable plasser. Dette gjøres for å sikre fleksibilitet ved eventuell ekstraordinær pågang av asylsøkere. Stykkprisplasser er altså en form for reserveplasser som ikke nødvendigvis blir tatt i bruk. 

Som det fremgår av rundskriv H-4/15 vil det være flere momenter som er relevant ved vurderingen av når det foreligger bruksendring som krever dispensasjon fra plan og/eller søknad om bruksendring etter pbl. § 20-2 jf. § 20-1 første ledd bokstav d, se rundskrivets punkt 3.3 og 5.4. Antall beboere er nevnt som et relevant moment.

I denne sammenheng vil antall beboere og antall plasser som skal etableres i mottaket, dvs. både faste og stykkprisplasser, kunne likestilles. Hvis det i et mottak skal etableres eksempelvis totalt 20 plasser hvorav 5 av disse er stykkprisplasser, så må det ved kommunens vurdering legges til grunn at det tilrettelegges for å innkvartere totalt 20 personer. Dette utgangspunktet er også lagt til grunn i brev av 9. mars 2007 hvor vi uttalte følgende:

"På hvilket tidspunkt det skal eller kan kreves søknad for endret bruk kan være vanskelig å avgjøre, siden det i utgangspunktet er konsekvensene av den endrede bruken som avgjør om søknad er nødvendig. Departementet legger imidlertid til grunn at det kan være naturlig å søke om bruksendring når det er lagt til rette for og foreligger konkrete planer om en bruk som går over grensen for når det kreves søknad. Hvis en slik øket bruk er så konkret planlagt at det må sies å være påregnelig at bruken vil øke i løpet av kort tid, kan det etter departementets mening legges til grunn at den endrede bruk er søknadspliktig selv om ikke alle beboerne er flyttet inn. Også der det ikke er klart når bruken vil endres, kan det være en klar fordel å søke før bruken tiltar, siden det vil gjøre overgangen enklere å ha det formelle avklart når konsekvensene av bruken nærmer seg grensen for søknadsplikt. Det vil ikke være en riktig forståelse av reglene at det søkes om bruksendring hver gang det flytter inn nok beboere til at en terskel for bruksendring overstiges." (vår understreking). Vi har lagt ved kopi av brevet.  

Ved å ta i bruk ovennevnte tilnærming vil kommunen kunne sikre at eventuell bruk av stykkprisplassene er omfattet av tillatelsen. Det vil da ikke være behov for ytterligere søknader.