§ 19 nr. 5 Utskifting av byråder

Sak 10/1670

Det vises til brev fra Fylkesmannen i Hordaland datert 18. juni 2010.

Saken gjelder anmodning om en tolkningsuttalelse fra Kommunal- og regionaldepartementet angående hvilket regleverk som gjelder ved utskifting av byråder.

Utgangspunktet er at bystyret er kommunens øverste organ og myndighet, jf. kommuneloven § 6. Bystyret velger selv byrådet, herunder antall navn, leder og nestleder, jf. § 19 nr. 4 første punktum. Situasjonen der ett eller flere medlemmer av byrådet fratrer i valgperioden er omtalt i § 19 nr. 6. Det er videre klart at en slik endring i byrådet må legges fram for bystyret i møte.

Det rettslige spørsmålet er om nye medlemmer må erstatte de som har trukket seg dersom ikke hele byrådet velges på nytt. Rettslig grunnlag er § 19 nr. 6. Mer spesifikt blir spørsmålet om ”skal” i lovens ordlyd må leses som ”kan”. Etter lovens ordlyd ”skal” det velges nytt medlem ”etter forslag fra rådet”. Ordet ”skal” gir et klart påbud og det antas at en orientering til bystyret om fratreden og at det ikke velges nye byrådsmedlemmer ikke er i samsvar med en naturlig forståelse av lovens ordlyd. Det er således på det rene at lovens ordlyd taler for at det må velges nye byråder for de medlemmer som fratrer i løpet av perioden.

Dernest er spørsmålet om det finnes handlingsalternativer innenfor lovens ramme dersom byrådet ønsker å fortsette med et redusert antall medlemmer for resten av perioden.

I forarbeidene er det fremhevet at ”det er best i samsvar med den øvrige kommunale modellen at det stemmes ved supplering av enkeltmedlemmer. Det sies videre at ”[v]alget, eller godkjenningen, vil … skje ved at rådet fremmer sak for…[bystyret].. der man foreslår en bestemt person valgt som nytt medlem av rådet”, jf. Ot.prp. nr. 20 (1998-1999) side 52. Det fremheves også at ”[t]ema for valg av råd må være hvilket helhetlig alternativ man foretrekker, ikke hvilket enkeltmedlem som velges inn”, jf. Ot.prp. nr. 20 (1998-1999) side 52.

Dette peker etter departementets oppfatning i retning av at det vesentlige er at det ved supplering ”skal” fremmes en sak for bystyret og at bystyret må foreta en godkjenning av det forslag som er fremmet.

Utgangspunktet er at det er byrådet selv som fremmer ”forslag” til medlemmer, jf. § 19 nr. 6 første punktum siste del. Forarbeidene fremhever at dette harmoniserer best med at ”forslagsstiller har råderett over personvalget”, jf. Ot.prp. nr. 20 (1998-1999) side 67. Forarbeidene påpeker også at det er forslagsstiller ”som fastsetter hvor mange medlemmer en ønsker i rådet, ved at antallet fremgår av forslaget”, jf. Ot.prp. nr. 20 (1998-1999) side 67.

Gode grunner taler også for at endringer i en periode kan vedtas ved at bystyret gir tilslutning uten at en parlamentarisk situasjon oppstår. Til dette kommer at hensynet til fleksibilitet og rimelighet taler for at antall medlemmer i byrådet ikke er låst for hele perioden, men at det er åpning både for en økning eller en reduksjon. Etter departementets syn vil det derfor være dekning for det alternativ at byrådet ”kan” fremme forslag for bystyret om at det ikke skal velges nye rådsmedlemmer til erstatning for de som trer ut. Bystyret kan deretter gi sin tilslutning til endringen av antall medlemmer, hvilket implisitt innebærer en godkjenning av at de gjenværende medlemmene fortsetter. Det vil således ikke være nødvendig å foreta nyvalg verken av nye medlemmer eller av helt nytt byråd. Fremgangsmåten vil også kunne benyttes dersom byrådet etter byråders fratreden ønsker å øke antallet medlemmer utover det opprinnelige i løpet av perioden. Det være seg at et medlem trer ut, mens det fremmes forslag for bystyret om to nye medlemmer i tillegg til de gjenværende. Situasjonen kan også være at det er ønskelig å utvide byrådet som sådan i perioden uten at noen har fratrådt. Et slikt valg vil som forarbeidene påpeker ”være en ordning med godkjenning av det valg rådet selv har valgt”, jf. Ot.prp. nr. 20 (1998-1999) side 52. Dersom bystyret ikke finner å kunne godkjenne forslaget fra byrådet, har det som kommunens øverste myndighet kompetanse til å forkaste byrådets endrede sammensetning og derved utløse nyvalg på vanlig måte. Det sentrale er at bystyret alltid har mulighet til ikke å godkjenne forslag fra byrådet og derved bestemme rådets sammensetning. Dernest er spørsmålet om de fratredende byråder må fungere inntil nytt vedtak er gjort av byrådet. Dersom hele byrådet fratrer, må det gamle byrådet sitte inntil nytt byråd er valgt på neste bystyremøte, jf. § 19 nr. 3 andre og tredje punktum. Enkeltbyråder har anledning å fratre etter ”eget ønske”, jf. § 19 nr. 6 første punktum. Bestemmelsen sier ikke noe om plikten å fungere inntil ny byråd er valgt eller ny sammensetning er avklart av bystyret.

Etter departementets syn vil imidlertid en naturlig analogi være at for så vidt gjelder uttreden av enkelt byråder, må disse sitte inntil bystyret har godkjent ny sammensetning av byrådet. Dette har også støtte i litteraturen, jf. Jan Fridthjof Bernt i kommentarutgaven til kommuneloven, side 141. Gode grunner taler også for at dette er best i samsvar med den parlamentariske prosedyre generelt. Det legges derfor til grunn at den byråd som skal fratre, plikter å fungere i sitt verv inntil bystyret har fått seg forelagt sak om godkjenning av ny sammensetning av byrådet.