§§ 2, 5 a og 6 - Begjæring om utlevering av utenlandsk dom (Souhaila Andrawes) - offentlighetsloven

Saksnummer: 1997/11213 E TME/ESI

Dato: 28.08.1998

 

Begjæring om utlevering av utenlandsk dom (Souhaila Andrawes) - offentlighetsloven

Vi viser til notat 13 mai 1998 fra Kriminalomsorgsavdelingen. I notatet blir Lovavdelingen bedt om å vurdere om allmennheten kan kreve innsyn i Kriminalomsorgsavdelingens kopier av dommer i straffesaker, jf offentlighetsloven 19 juni 1970 nr 69 § 2 første og annet ledd. Det bes videre om en særskilt vurdering av om kopi av den tyske straffedommen mot Souhaila Andrawes, er offentlig etter lovens regler.

1. Innsynsrett i Kriminalomsorgsavdelingens kopier av straffedommer - generelt

1.1    Kriminalomsorgsavdelingens kopier av straffedommer brukes i avdelingens saksbehandling og vil derfor være omfattet av begrepet «forvaltningens saksdokumenter» i offentlighetsloven § 2 første ledd. Ettersom kopiene ikke oversendes Kriminalomsorgsavdelingen som et ledd i selve behandlingen av straffesaker etter straffeprosessloven, kan vi heller ikke se at unntaket i offentlighetsloven § 1 tredje ledd for «saker som behandles etter rettspleielovene», kommer til anvendelse.

Dette innebærer at det kan kreves innsyn i kopier av dommer i straffesaker som er i Kriminalomsorgsavdelingens besittelse, «så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov», jf offentlighetsloven § 2 første ledd.

Vi nevner at dokumentene ikke kan unntas fra offentlighet på det grunnlag at de er tilgjengelige andre steder.

1.2    Aktuell unntakshjemmel for straffedommer vil først og fremst være offentlighetsloven § 5 a, som oppstiller et forbud mot å gi innsyn i opplysninger som er undergitt taushetsplikt «i lov eller i medhold av lov». Offentlighetsloven § 5 a gir som utgangspunkt bare grunnlag for å nekte innsyn i enkeltopplysninger i dokumentet, og ikke i dokumentet i sin helhet.

Reglene om taushetsplikt i fengselsloven 12 desember 1958 nr 7 § 7 første punktum, jf reglement om fengselstjenestemenns taushetsplikt 23 februar 1993 (rundskriv Fst 1/93), gjelder for de ansatte i Kriminalomsorgsavdelingen når avdelingen opptrer som fengselsstyre, jf fengselsloven § 1 og reglementet § 1. Ifølge reglementet § 3.1 omfatter taushetsplikten bl a opplysninger om innsatte og tidligere innsattes personlige forhold. Som personlige forhold regnes bl a «navn og andre identifikasjonsopplysninger, psykisk og fysisk helse, adferd og straff».

Dersom individualdata i en straffedom sladdes ut, og innsynsbegjæringen er individualisert på annen måte enn ved bruk av den tiltaltes/domfeltes navn, og personopplysningene heller ikke på annet vis kan knyttes til den domfelte, vil taushetspliktreglene ikke være til hinder for at resten av dommen gis ut.

1.3    I den grad opplysningene i dommen allerede er alminnelig kjente eller tilgjengelige - f eks gjennom omtale i media - følger det av reglementet § 3.4, jf forvaltningsloven § 13 a nr 3, at opplysningene ikke er belagt med taushetsplikt. Det vil i så fall ikke kunne nektes innsyn i opplysningene på grunnlag av offentlighetsloven § 5 a. At de som har rettslig interesse i å gjøre seg kjent med dommen, som hovedregel kan kreve utskrift av dommen hos vedkommende domstol etter straffeprosessloven 22 mai 1981 nr 25 § 28 første ledd, medfører neppe at dommen kan anses som alminnelig tilgjengelig, slik at opplysningene i dommen ikke er omfattet av taushetsplikten.

Dersom dommen er offentliggjort f eks i Norsk Retstidende eller i Rettens Gang, vil det derimot ikke foreligge taushetsplikt for de publiserte opplysningene. I de nevnte publikasjonene offentliggjøres imidlertid dommene i anonymisert form. Taushetsplikten for den tiltaltes/domfeltes identitet kan derfor ikke anses bortfalt på dette grunnlag. Dette innebærer bl a at Kriminalomsorgsavdelingen ikke kan ta til følge en begjæring om innsyn i en dom dersom den som krever innsyn, har individualisert dommen ved bruk av den tiltaltes/domfeltes navn e l, med mindre taushetsplikten for vedkommendes identitet er bortfalt på annet grunnlag.

1.4    I Ot prp nr 55 (1997-98) Om lov om endringer i rettergangslovene m m (kildevern og offentlighet i rettspleien) er straffeprosessloven § 28 foreslått endret slik at hovedregelen blir at «enhver» kan kreve utskrift av en straffedom, jf proposisjonen s 74. Innsynsretten i domsgrunnene er imidlertid undergitt slike begrensninger at synspunktet ovenfor etter vår mening vil kunne opprettholdes dersom lovutkastet skulle bli vedtatt i sin nåværende utforming. Derimot er det etter forslaget ikke knyttet noen begrensninger til innsynsretten i domsslutningen når det gjelder dommer som er yngre enn fem år. Slike domslutninger vil derfor måtte anses som alminnelig tilgjengelige dersom lovutkastet skulle bli vedtatt, slik at Kriminalomsorgsavdelingen ikke vil kunne nekte innsyn i det materielle innholdet i slutningen på grunnlag av taushetsplikt. Derimot skal domstolen etter lovutkastet kunne nekte innsyn også i domsslutningen dersom dommen identifiseres ved siktedes navn. Dette vil etter vår oppfatning medføre at taushetsplikten etter fengselsloven § 7 for den domfeltes identitet ikke vil bortfalle på dette grunnlag, slik at Kriminalomsorgsavdelingen ikke vil kunne gi innsyn dersom domsslutningen individualiseres ved bruk av navn e l.

Kopi av endringsforslaget til straffeprosessloven § 28 følger vedlagt til orientering.

2. Innsynsrett i Kriminalomsorgsavdelingens kopi av utenlandsk dom (Souhaila Andrawes)

2.1    Også kopier av utenlandske dommer som er i Kriminalomsorgsavdelingens besittelse og som har tilknytning til avdelingens saksbehandling, vil være omfattet av dokumentbegrepet i offentlighetsloven § 2 første ledd. Overføringsloven 20 juli 1991 nr 65 - som gjennomfører overføringskonvensjonen i norsk rett - er ikke av en slik karakter at den kan regnes som en rettspleielov, se også forskrift 14 februar 1986 nr 351 til offentlighetsloven del IV punkt 2. Saker som behandles etter konvensjonen er derfor ikke unntatt fra lovens virkeområde etter offentlighetsloven § 1 tredje ledd. I den grad kopiene av dommene brukes i Kriminalomsorgsavdelingens behandling av andre saker enn selve overføringssaken, vil for øvrig offentlighetsloven allerede av den grunn komme til anvendelse på kopiene.

2.2    Det må så vurderes om spørsmålet om innsynsrett stiller seg annerledes i forhold til lovens unntaksbestemmelser når det gjelder utenlandske straffedommer.

I notatet fra Kriminalomsorgsavdelingen er det reist spørsmål om det kan skade vårt forhold til Tyskland om det gis innsyn i kopien av dommen, slik at kopien kan unntas fra offentlighet i medhold av offentlighetsloven § 6 første ledd nr 1.

Verken overføringskonvensjonen eller den konkrete overføringsavtalen pålegger Norge noen folkerettslig plikt til å nekte innsyn i dommen mot Andrawes, slik at offentlighetsloven § 6 første ledd nr 1 av den grunn gir hjemmel for unntak. Vi er heller ikke kjent med at det foreligger en internasjonal kutyme som kan gi grunnlag for å unnta kopien av dommen fra offentlighet etter denne bestemmelsen, og etter det opplyste har tyske myndigheter ikke gitt konkret uttrykk for at dommen mot Andrawes ønskes hemmeligholdt.

Det kan derfor ikke nektes innsyn i dommen med hjemmel i offentlighetsloven § 6 første ledd nr 1.

Dommen mot Andrawes vil derfor være offentlig i den grad opplysningene i dommen ikke er undergitt taushetsplikt, jf ovenfor. For vår del antar vi at en rekke av opplysningene i dommen i må anses som alminnelig kjente gjennom omtale i media m v, men vi forutsetter at Kriminalomsorgsavdelingen selv foretar den nærmere vurderingen av de enkelte opplysningene.