§ 20 - Inkassoforskriften kapittel 2 og avdragsordninger

Saksnummer: 96/928 E KHR

Dato: 22.01.1996

 

Inkassoforskriften kapittel 2 og avdragsordninger

Inkassoforskriften kapittel 2 stiller opp maksimalsatser for skyldnerens ansvar for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader. Etter § 2-3 forhøyes maksimalsatsene til det dobbelte der­som skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsopp­fordring med mer enn 14 dager, jf vedlagte rundskriv G-106/89 3 opplag side 54. (Vi legger også ved G-164/93, som omhandler endrin­ger i inkassoloven og inkassofor­skriften etter vedtakelsen.) Forhøyel­sen av maksimalsatsene inntrer uavhengig av årsaken til forsinkelsen. Et inkassobyrå som legger den for­høyede satsen til grunn ved inngåelse av avdragsordninger som innebærer at hele eller deler av kravet skal betales mer enn 14 dager etter utløpet av betalingsfristen i betalingsoppfordringen, opptrer der­for ikke i strid med inkassoforskriftens maksimalsatsbestemmelser. En annen sak er at et inkassobyrå som går med på en avdragsordning uten å opplyse om at skyldnerens kostnadsansvar da vil øke, må nok som hoved­regel anses for å ha gitt avkall på muligheten til å kreve høyere salær.

Etter forskriften § 2-4 første ledd forhøyes maksimalsatsene etter §§ 2-2 og 2-3 med 1,5 ganger rettsgebyret, som fra 1 januar 1996 er på 495 kro­ner, dersom det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag. Denne bestemmelsen innebærer ikke at satsene i § 2-3 ikke kommer til anvendelse når det innen 14 dager etter utløpet av betalingsfristen i betalingsoppfordringen inngås en avdragsavtale som innebærer at hele eller deler av kravet skal betales etter utløpet av de 14 dagene. Dersom en slik avdragsordning er på mer enn fire avdrag, er det maksimalsatsen etter § 2-3 tillagt 1,5 ganger rettsgebyret etter § 2-4 første ledd, som er den satsen forskriften foreskriver som øvre grense for skyldnerens ansvar for utenrettslige inndrivingskostnader.