§ 20-1 - Om søknadsplikt for gjentagende eller sesongbaserte midlertidige tiltak

Vi viser til deres henvendelse datert 14. oktober 2022. Departementet beklager svært lang saksbehandlingstid.

Henvendelsen gjelder søknadsplikt for tiltak som oppføres regelmessig/sesongmessig over flere år, men som kun plasseres sammenhengende i opptil 2 måneder per år.

Vi bemerker innledningsvis at svaret vårt gis på generelt grunnlag.

Departementets vurdering

  1. Generelt om søknadsplikt for midlertidige og varige tiltak

Plan- og bygningsloven (pbl.) skiller mellom midlertidige og varige tiltak. Med varige tiltak menes tiltak med varighet over 2 år.[1] Disse er underlagt krav om søknad, og må være i samsvar med arealplan. Ved varige tiltak er det som hovedregel også krav om bruk av ansvarlige foretak, jf. pbl. § 20-3.

Midlertidige tiltak som skal plasseres i en periode fra 2 måneder og inntil 2 år, er også underlagt søknadsplikt, men kan forestås av tiltakshaver selv, jf. pbl. jf. pbl. § 20-1 første ledd bokstav j, jf. § 20-4 første ledd bokstav c. Midlertidige tiltak som nevnt i pbl. § 20-1 første ledd bokstav j, som ikke skal stå lenger enn 2 måneder, er ikke søknadspliktige, jf. pbl. § 20-5 tredje ledd.

Arealplan har ikke bindende virkning for midlertidige tiltak som skal plasseres inntil 2 år, med mindre planen selv uttrykkelig forbyr denne type tiltak.

 

  1. Sesongbaserte/gjentakende tiltak kan anses som varige tiltak

Plan- og bygningsloven regulerer ikke direkte midlertidige tiltak som er sesongbaserte og/eller skjer årlig. Vi ser at spørsmålet om søknadsplikt derfor kan by på tolkningstvil.

Departementet har tidligere besvart en henvendelse om søknad for gjentagende sesongbaserte tiltak, som vi mener har overføringsverdi. I en sak fra 2018[2] uttalte vi at krav om søknad hvert år for plassering av midlertidig tiltak, kan fremstå som unødvendig byråkratisk. Departementet la til grunn at dersom det er på det rene at det aktuelle, midlertidige tiltaket skal plasseres på samme eiendom hvert år, vil tiltaket kunne søkes om og behandles som et varig tiltak etter plan- og bygningsloven §§ 20-2, jf. 20-1 første ledd bokstav a. Uttalelsen fra 2018 gjaldt tiltak som plasseres i litt over 2 måneder. Det ble blant annet vist til rundskriv H-9/05 Båt på land Hus på vann, der departementet gir uttrykk for at midlertidige tiltak som plasseres i inntil 2 måneder, men samme sted hvert år, vil være et varig tiltak. Departementets har også gitt uttrykk for en slik tolkning i en uttalelse fra 2014[3]. Tilsvarende fremgikk også av veiledningen til tidligere byggesaksforskrift (SAK03) § 11, som kommunen også viser til, der det står følgende på side 35:

«Begrepet “midlertidig” refererer seg til selve tidsaspektet ved tiltaket. Det må imidlertid presiseres at tiltaket må fjernes når fire måneder er gått. Deretter må en se på regelmessigheten av søknader/meldinger. Dersom det søkes/meldes regelmessig hvert år, kan det ikke utelukkes at en vurdering må ha som konklusjon at tiltaket i realiteten må anses som “varig” og således innebære en omgåelse av reglene. En plassering ut over 2 år har en i praksis i alle tilfeller ansett som «varig».» (Vår understreking).[4]

 

  1. Nærmere om vurderingen av om tiltaket kan anses som varig og kommunens handlingsrom

Det er ikke mulig for departementet å angi en absolutt grense for når et gjentagende, sesongbasert tiltak må anses for å være et varig tiltak. Dette vil nødvendigvis måtte bero på en konkret helhetsvurdering, hvor flere momenter vil være relevante å legge vekt på, deriblant regelmessigheten, altså hvor ofte tiltaket skal oppføres, og om det skjer på samme sted/eiendom. Vi legger til grunn at det må være tale om et gjentakende tiltak, og at det også må være tale om det samme tiltaket. Men selv om det må være det samme tiltaket, antar vi likevel at det må være rom for noen mindre variasjoner.

 

  1. Kommunen kan stille vilkår for tillatelsen

Dersom kommunen vurderer det sesongbaserte, gjentakende tiltaket som et varig tiltak som utløser krav til søknad og tillatelse, har kommunen adgang til å stille vilkår i forbindelse med tillatelser. Er tiltaket avhengig av dispensasjon, har kommunen mulighet til å gi midlertidig dispensasjon for en ønsket periode, og det kan også i den forbindelse stilles vilkår for dispensasjonen. Eventuelle vilkår kan for eksempel knytte seg til tiltakets plassering og størrelse. Bruk av vilkår kan bidra til å forhindre at det oppstår eventuelle fremtidige problemstillinger knyttet til om tiltakshaver har holdt seg innenfor rammene av tillatelsen.

 

  1. Ansvarlige foretak, ferdigattest og bortfall av tillatelse

Det er i utgangspunktet krav om bruk av ansvarlige foretak ved oppføring eller plassering av varige, søknadspliktige tiltak, med mindre tiltaket er unntatt etter pbl. § 20-4. Vi bemerker for ordens skyld at kommunen har anledning til å unnta fra krav om ansvarsrett der dette er klart unødvendig, jf. pbl. § 23-1 femte ledd.

Varige tiltak skal avsluttes med ferdigattest på vanlig måte. Ferdigattesten markerer kun at byggesaken er avsluttet og opphør av ansvarsrett for de ansvarlige foretakene. Kommunen kan fortsatt føre tilsyn med at det ikke foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold. Eventuelle pålegg vil da normalt rettes til tiltakshaver (eier).

Avslutningsvis gjør vi oppmerksom på at dersom det aktuelle tiltaket fjernes for en lang tidsperiode, så kan dette etter en konkret vurdering føre til at tillatelsen anses som bortfalt. Vi viser i denne forbindelse til uttalelsen vår fra 2018, og har også lagt ved en supplerende uttalelse som illustrerer dette.

 

 

Vedlegg:

Departementets uttalelse i sak 17/1020

Departementets uttalelse i sak 18/1468

 

 

[1] Jf. Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 72.

[2] Se departementets uttalelse i sak 18/1468 (vedlagt).

[3] Se departementets uttalelse i sak 14/1269: § 20-1 bokstav j og § 20-2 bokstav c - Tilbakemelding på henvendelse om midlertidig bygning, konstruksjon eller anlegg - regjeringen.no

[4]https://dibk.no/globalassets/byggeregler/tidligere_regelverk/veiledning_til_forskrift_om_saksbehandling_og_kontroll_2003.pdf