§ 20-1 og 20-2 - Departementet svarer på om det er søknadsplikt for moring og bøye med forankringspunkt til land og om kommunen kan regulere antall private moringer innenfor et avgrenset område

Vi viser til e-post av 12. april 2022 med spørsmål om søknadsplikt for plassering av private moringer og bøyer, og om det har betydning at disse har forankring til land. Dere spør også om kommunen har anledning til å stille krav til antall private moringer/bøyer innenfor et avgrenset område.

Departementet vil innledningsvis informere om at vi som overordnet plan- og bygningsmyndighet uttaler oss generelt om hvordan plan- og bygningslovgivningen er å forstå. Vi går kun inn i enkeltsaker som ligger hos oss til ordinær klagesaksbehandling eller der det er begjært omgjøring av enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven.

1. Utlegging av moringer/bøyer er ikke søknadspliktig etter byggesaksdelen av plan- og bygningsloven

Problemstillingen du tar opp er tidligere besvart av departementet, se uttalelse i sak 10/399 vedlagt. Vi gjengir følgende fra uttalelsen:

«Slik departementet ser det, er oppføring av moringar ikkje søknadspliktige tiltak etter den nye plan- og bygningslova. Dette må i utgangspunktet gjelde uavhengig av storleiken.

Departementet peikar vidare på at tiltaksomgrepet i ny plan- og bygningslov § 1-6 er vidare enn tiltaksomgrepet i kapittel 20 i lova. I § 1-6 første ledd andre punktum omtalast også ”annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner”. Med dette meinast andre typar tiltak enn dei som er omfatta av søknadssystemet i lova, slik at dei verken fell inn under reglane i §§ 20-1 og 20-2 eller unntaka frå søknadsplikt i §§ 20-3 og 20-4.

Departementet gjer merksam på at sjølv om oppføring av moringar ikkje skal sjåast på som søknadspliktige tiltak, kan moringar etter forholda vere ulovlege dersom dei er i strid med gjeldande plan eller omsynssonar, jf. ovanfor.»

2. Kommunen kan gjennom arealplan stille krav om antall moringer/bøyer for et avgrenset område

 Siden loven gjelder for vassdrag (fjorder, innsjøer, elver osv.) og sjøområder, jf. pbl. § 1-2,  har kommunen anledning til å styre bruken av disse arealene gjennom sine arealplaner.

Når det gjelder bruk av arealer for fortøyning av fritidsbåter i sjøområder eller vassdrag, kan kommunen regulere dette nærmere gjennom arealformålet «bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone», jf. pbl. §§ 11-7 andre ledd nr. 6 og 12-5 andre ledd nr. 6. Arealformålet kan fastsettes med underkategorien «farleder» og «småbåthavn», jf. pbl. §§ 11-7 andre ledd nr. 6 og 12-5 andre ledd nr. 6, se også vedlegg I til kart- og planforskriften^[1]. I reguleringsplan kan arealformålet også ytterligger deles opp ved å velge «bøyehavn», se vedlegg I til kart- og planforskriften. Til arealformålene kan det gis planbestemmelser om den nærmere bruken av arealet, herunder begrensninger på antall båtplasser jf. pbl. §§ 11-9, 11-11 og 12-7 nr. 1. Brukes kun hovedformålet («bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone») må det så langt det er nødvendig gis bestemmelser til arealformålet som klargjør bruken og vernet av arealet, jf. pbl. § 11-7 tredje ledd. 

Kommunen kan også styre bruken av arealer i sjø og vassdrag med tanke på fortøyning av fritidsbåt gjennom arealformålet «bebyggelse og anlegg» med underkategorien «andre typer anlegg», jf. pbl. §§ 11-7 andre ledd nr. 1 og 12-5 andre ledd nr. 1. I reguleringsplanen kan arealformålet deles opp ytterliggere og mer spesifikt regulere et avgrenset areal til «småbåtanlegg i sjø og vassdrag» eller «småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», se vedlegg I kart- og planforskriften. «Småbåtanlegg» vil til forskjell fra «småbåthavn» være anlegg i mindre skala, typisk fellesbrygger med båtplasser for nærmere angitte eiendommer som bolig- eller fritidseiendommer.^[2] Til arealformålene kan kommunen også her gjennom planbestemmelser regulere den nærmere bruken av området, herunder sette begrensninger på antall fortøyningsplasser, jf. pbl. §§ 11-9 første ledd nr. 5 og 12-7 første ledd nr. 1. Planbestemmelser er også i disse tilfellene påkrevd så langt det er nødvendig der kun hovedformålet brukes i arealplanen, jf. pbl. § 11-7 tredje ledd.

Departementet vil avslutningsvis vise til veilederen «Planlegging i sjøområdene» av 22. mai 2020 som også forhåpentligvis kan gi dere nyttig informasjon. Veilederen er å finne på regjeringens hjemmeside:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/planlegging-i-sjoomradene/id2700314/

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet

 

Vedlegg

Sak 10/399 (fra Kommunal- og regionaldepartementet i 2010, pdf-fil).

Uttalelse fra Miljøverndepartementet i sak 200802121 (brev til Kommunal- og regionaldepartementet i 2008, pdf-fil).

 

^[1] Forskrift av 26. juni 2009 nr. 861 om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften).

^[2] Se pkt. 4.1.11 i Reguleringsplanveileder av 10. september 2018, publisert på regjeringens hjemmeside:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/reguleringsplanveileder/id2609532/