§ 21-10 Spørsmål om midlertidig brukstillatelse og ferdigattest når det foreligger avvik fra regelverket

Vi viser til din e-post av 4. februar sendt til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Henvendelsen har bakgrunn i et tilsyn fra DiBK hvor det ble avdekket mangler ved dokumentasjonen til en byggevare. På vegne av Storbynettverket for tilsyn ber du om svar på hvilken betydning dette har for kommunenes vurdering og behandling av søknader om midlertidig brukstillatelse og ferdigattest.^[1] DiBK har oversendt henvendelsen til departementet da den gjelder fortolkning av plan- og bygningsloven.

Departementet gjør innledningsvis oppmerksom på at vi ikke kan ta stilling til konkrete enkeltsaker som er under behandling i kommunene. Uttalelsen vår er derfor gitt på generelt grunnlag.

Departementets svar

1. Midlertidig brukstillatelse kan bare gis dersom kommunen vurderer det som ubetenkelig

Etter plan- og bygningsloven skal byggesaker avsluttes med ferdigattest. Midlertidig brukstillatelse er ment å være unntaket.^[2] Midlertidig brukstillatelse kan bare gis når det gjenstår "mindre vesentlig arbeid" og kommunen finner det "ubetenkelig".^[3] Det er dermed opp til kommunens skjønn om midlertidig brukstillatelse kan gis. Kommunene har altså ikke plikt til å utstede midlertidig brukstillatelse, selv om det bare gjenstår mindre arbeider. Midlertidig brukstillatelse er med andre ikke noe tiltakshaver kan kreve å få.^[4]  

Dersom det søkes om midlertidig brukstillatelse, skal ansvarlig søker/tiltakshaver opplyse kommunen om hvilke arbeider som gjenstår, gi en bekreftelse på at bygget har, eller innen 14 dager vil få, tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og opplyse når arbeidet vil være ferdig.^[5] Ansvarlig søker/tiltakshaver har ansvaret for å legge frem opplysningene som er nødvendige for at kommunen kan behandle søknaden, og for at innholdet i dokumentasjonen er korrekt.

Det er særlig tre tilfeller hvor midlertidig brukstillatelse ikke kan eller skal gis:

1. Dersom det gjenstår arbeider som kan ha betydning for sikkerhet eller helse for brukerne av tiltaket

Dersom det gjenstår arbeider som er av betydning for blant annet brannsikkerheten eller konstruksjonssikkerheten, vil dette normalt anses som en "vesentlig mangel" etter lovbestemmelsen og kommunen er da avskåret fra å gi midlertidig brukstillatelse.

   ii. Dersom det er mangler ved eller svikt i dokumentasjonen

Tilsvarende vil også mangler ved eller svikt i dokumentasjonen kunne være tilstrekkelig for å nekte midlertidig brukstillatelse, dersom kommunen er i tvil om mangelen eller svikten kan få alvorlige konsekvenser for sikkerhet og helse som ikke lar seg rette opp i etterkant.^[6]

      iii. Dersom det er usikkert om det er mulig å få avsluttet tiltaket med ferdigattest

Det skal heller ikke gis midlertidig brukstillatelse dersom det er usikkert om det vil være mulig å gi ferdigattest.^[7] Departementet har i en tidligere uttalelse gitt uttrykk for at dersom det er nødvendig med dispensasjon og det er usikkert om den vil bli innvilget, vil dette være et forhold som kan legges vekt på ved kommunens vurdering av om midlertidig brukstillatelse skal gis.^[8] Dette er begrunnet i at dersom dispensasjon ikke innvilges, kan det utløse behov for omfattende (fysiske) rettingsarbeider i etterkant. Det vil igjen kunne få konsekvenser for brukerne av tiltaket, blant annet ved at de må flytte ut av hensyn til ivaretagelse av sikkerhet og helse.

I forlengelse av dette viser vi til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2015/1370, som gjaldt betydningen av økonomiske og praktiske konsekvenser i en etterhåndssøknad om dispensasjon. I den aktuelle saken ble det avdekket manglende oppfyllelse av kravene til bæreevne og stabilitet etter at kommunen hadde gitt midlertidig brukstillatelse. Utbygger søkte om dispensasjon fra byggteknisk forskrift. Dispensasjonssøknaden ble innvilget av kommunen, og stadfestet av Fylkesmannen. Overfor ombudsmannen begrunnet Fylkesmannen vedtaket med at dersom dispensasjon ikke ble innvilget, ville det være nødvendig å foreta omfattende tiltak som ville få store praktiske og økonomiske konsekvenser. Ombudsmannen ga i uttalelsen uttrykk for at det ikke kan legges vekt på at gjennomføring av kravene i byggteknisk forskrift vil medføre praktiske vanskeligheter og verditap. Som et klart utgangspunkt må etterfølgende søknader behandles som om tiltaket ennå ikke er gjennomført, og merkostnadene ved å oppfylle kravene i ettertid, kan normalt ikke vektlegges som en ulempe. Den aktuelle saken ble endelig avgjort av departementet, og dispensasjonen ble avslått.^[9]

 

2. Plikt til å omgjøre vedtak om midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest

Du spør om kommunen har plikt til å trekke tilbake vedtak om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest i byggesaker der det er brukt byggevarer med manglende dokumentasjon.

Både ferdigattest og midlertidig brukstillatelse er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vedtak som er fattet på feil grunnlag, for eksempel på bakgrunn av uriktig sluttdokumentasjon, kan etter omstendighetene gi grunnlag for omgjøring etter forvaltningsloven.^[10] Spørsmålet om forvaltningens rett og plikt til å omgjøre, er behandlet flere ganger av Sivilombudsmannen, blant annet i sak 2014/3496. Ombudsmannen uttaler at dette vil avhenge av en konkret vurdering, hvor tiden som er gått, partenes innrettelse og i hvilken grad de er å bebreide, er blant de sentrale momentene kommunen må ta stilling til.

 

3. Oppsummering

Som gjennomgangen ovenfor viser, bør kommunen utvise betydelig varsomhet med å gi midlertidig brukstillatelse dersom det er forhold ved saken som innebærer at kommunen er i tvil om det gjenstår arbeider eller mangler som kan få alvorlige konsekvenser for sikkerhet eller helse.

 

Kopi: Direktoratet for byggkvalitet

 

^[1] Storbynettverket består av kommunene Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Oslo og Molde

^[2] Jf. pbl. § 21-10 første ledd. Se Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) side 325

^[3] Jf. pbl. § 21-10 tredje ledd

^[4] Se Ot.prp.nr. 45 (2007-2008) side 326

^[5] Jf. byggesaksforskriften § 8-1 andre ledd

^[6] Se sak 05/3996-2, som gjaldt mangler i produktdokumentasjon av baderomsmodul

^[7] Se bl.a. Ot.prp.nr. 45 (2007-2008) side 106

^[8] Se sak 20/6071-2

^[9] Se 16/2493-13

^[10] Se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c, som regulerer ugyldighet