§ 21-6 -Om behandling av søknad etter at foretak har gått konkurs
Tolkningsuttalelse | Dato: 25.04.2022 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Mottaker:
Bodø kommune
Vår referanse:
22/729-4
Vi viser til din henvendelse av 14. desember 2021 og beklager lang saksbehandlingstid. Bakgrunnen for henvendelsen er at et foretak, som var både tiltakshaver og ansvarlig søker for en bolig, gikk konkurs før kommunen rakk å behandle mottatt søknad om bruksendring. Henvendelsen gjelder spørsmål om kommunen skal realitetsbehandle søknaden eller om denne skal avvises.
Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at departementet ikke tar stilling til konkrete enkeltsaker ved besvarelse av tolkningshenvendelser. Vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.
Departementets svar
Kommunen har som utgangspunkt plikt til å realitetsbehandle søknader om tillatelse etter plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-4 første ledd. I visse tilfeller har kommunen adgang til, eller til og med plikt til, å avvise søknad.[1] Kommunen har for eksempel plikt til å avvise søknader dersom tiltakshaver åpenbart mangler de privatrettslige rettighetene som søknaden forutsetter, jf. pbl. § 21-6. Kommunen kan også avvise søknad om tillatelse dersom denne er mangelfull, og etterspurte opplysninger ikke blir ettersendt innen nærmere angitt frist.[2] Opplysningene i kommunens e-post synes ikke å gi grunnlag for å avvise søknaden hverken som følge av privatrettslige forhold eller manglende opplysninger.
Det forhold at foretaket som søkte om tillatelse går konkurs etter at søknaden er sendt inn, er ikke i seg selv tilstrekkelig grunn til å avvise søknaden. Årsaken til dette er at foretakets konkursbo har anledning til å tre inn i kontrakten[3], og således kan ha interesse i/behov for at søknaden realitetsbehandles. En tilnærming er at kommunen tar kontakt med konkursboet for å avklare om det er aktuelt å opprettholde søknaden. Dersom konkursboet ikke ønsker å opprettholde søknaden, kan kommunen be om å få en skriftlig bekreftelse på dette, herunder at søknaden trekkes. Kommunen kan da enkelt avslutte saksbehandlingen uten at det er behov for å fatte et særskilt avvisningsvedtak.
Dersom søknaden tas under realitetsbehandling, gjør vi for ordens skyld oppmerksom på at kommunen kan sette som vilkår for å gi tillatelse at gebyr er innbetalt, jf. pbl. § 21-4 femte ledd første punktum. Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å holde tilbake tillatelsen dersom gebyret ikke er innbetalt når saken er ferdig behandlet.[4]
[1] Å avvise en søknad vil si at søknaden ikke blir realitetsbehandlet
[2] Se Prop. 99 L (2013-2014) punkt 4.2
[3] Jf. dekningsloven § 7-3
[4] Se Ot.prp.nr. 45 (2007-2008) s. 321