§ 21-7 Departementets tolkingsuttalelse - Tidsfrist for behandling av søknad om endring - Pbl. § 21-7 og SAK § 7-1

Vi viser til deres brev datert 30.05.2016. I henvendelsen stilles det spørsmål om hvilken saksbehandlingsfrist som gjelder ved søknader om endring av tillatelse.

Frist ved søknad om endring av tillatelse

Plan- og bygningsloven regulerer ikke eksplisitt hvilken frist som gjelder ved søknad om endring av en tillatelse. Vi bemerker innledningsvis at en søknad om endring er ikke en egen søknadsform og skal derfor i utgangspunktet vurderes som en ny søknad.

Som det vises til i henvendelsen fra kommunen har departementet i en uttalelse fra 2014 (sak 14/5773) uttalt følgende:

"Departementet bemerker at en ”endringssøknad” ikke er en egen søknadsform. En søknad om endring er i realiteten en ny søknad og omfattes av samme regelverk som den opprinnelige søknaden. Dette innebærer at dersom vilkårene for behandling av søknaden etter pbl. § 21-7 andre ledd er oppfylt, skal den avgjøres innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp regnes tillatelse som gitt, jf. § 21-7 andre ledd, andre punktum."

Departementet har forståelse for at ordlyden pbl. § 21-7 og den ovennevnte uttalelsen fra departementet har skapt noe tvil om søknader om endring av en rammetillatelse skal behandles innenfor 12-ukersfristen, eller om hver enkelt søknad må vurderes konkret ut fra lovteksten, slik at også 3-ukersfristen kan komme til anvendelse.

Pbl. § 21-7, som i hovedsak viderefører tidsfristene fra pbl. av 1985[1], regulerer som nevnt innledningsvis ikke eksplisitt hvilken frist som gjelder ved søknad om endring av en rammetillatelse. Dette er heller ikke drøftet særskilt i Ot.prp. nr. 45. Ordlyden i seg selv kan tyde på at det må foretas en konkret vurdering av om 3-ukersfristen kommer til anvendelse for denne typen søknader. En slik tolkning vil imidlertid være i strid med forarbeidene til pbl.85 § 95, hvor det er lagt til grunn at 12-ukersfristen gjelder ved søknad om endring av rammetillatelse, jf. neste avsnitt.

I Ot.prp. nr. 112 (2001-2002) pkt. 2.2.6 s. 26 er følgende uttalt om frist for søknad om endring:

"Departementet foreslo heller ikke særskilt frist for søknad om endring av tillatelse. Slik endring kan gjelde både rammetillatelse og igangsettingstillatelse, men etter drøftingen foran er det bare fristspørsmålet ved endring av rammetillatelse som får betydning. Dersom endringen gjelder rammetillatelse, må kommunen behandle søknaden innen 12-ukersfristen. For endring av igangsettingstillatelse gjelder ingen frist. Endring av tillatelse kan gjelde både mindre, avgrensede spørsmål og spørsmål som grenser opp til at det er behov for helt ny søknad. Også her vil departementet anmode kommunene om å behandle disse søknadene raskest mulig. Departementet vil eventuelt senere vurdere om det er behov for å innføre særskilt frist for behandling av søknad om endring av tillatelse gjennom forskrift."

Det fremgår også av merknaden til bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 112 (2001-2002) s. 126, at det ikke gjelder en særskilt frist for endring av tillatelse. Videre har departementet uttalt at endringstillatelser bør behandles raskt, og at en søknad om endring av rammetillatelse i alle fall må behandles innenfor en tilsvarende frist (12 uker).

At det gjelder en 12-ukersfrist ved søknad om endring av en rammetillatelse er også forskriftsfestet i SAK § 7-1 andre ledd[2], hvor det står følgende:

"Dersom søknaden deles opp, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 femte ledd, gjelder 12-ukersfristen i plan- og bygningsloven § 21-7 første og fjerde ledd bare for søknad om rammetillatelse og søknad om endring av rammetillatelse."

Etter en tolkning av gjeldende regelverk legger departementet til grunn at 12-ukersfristen må gjelde ved søknader om endring av rammetillatelser, slik at disse søknadene skal behandles innenfor samme frist som den opprinnelig rammesøknaden. Men departementet oppfordrer kommunene til å behandle slike søknader så snart som mulig. Særlig mindre omfattende endringer/justeringer, som ikke er avhengig av dispensasjon eller som ikke må forelegges andre myndigheter på nytt, bør etter departementets syn i utgangspunktet kunne behandles innen tre uker. For andre søknader om endring legger imidlertid departementet til grunn at det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene for behandling innen 3-ukersfristen er oppfylt.

Vi bemerker avslutningsvis at departementet vil vurdere behovet for endring av tidsfristbestemmelsene i forbindelse med fremtidig lovarbeid.