§§ 22 og 97 - Kunngjøring av embete som domstolleder - forbehold om endringer i domstolsstrukturen

Saksnummer: 00/1416 KJR/LST/CER

Dato: 14.03.2000

 

Kunngjøring av embete som domstolleder - forbehold om endringer i domstolsstrukturen

Lovavdelingen viser til notat fra Domstolavdelingen 22. februar 2000 der det blir bedt om en vurdering av kunngjøring av ledige embeter som domstolleder. Spørsmålet er om forslaget til formulering av kunngjøring fra Domstolavdelingen gir tilstrekkelig fleksibilitet i forbindelse med en eventuell omorganisering av domstolsvesenet uten å komme i konflikt med dommernes sterke stillingsvern etter Grunnloven.

Etter Lovavdelingens syn ligger formuleringen innenfor de grensene som Grunnloven setter. For ytterligere å klargjøre situasjonen for søkerne, foreslår vi et tillegg til kunngjøringsteksten, jf. punkt 2. Som en bakgrunn for vår konklusjon i saken gjennomgår vi i punkt 1 mer generelt spørsmålet om å endre dommeres lederansvar og tjenestested, uten hensyn til om det er tatt forbehold i kunngjøringsteksten.

Generelt:

Dommere er embetsmenn og har dermed et grunnlovfestet stillingsvernvern etter Grl. § 22 annet ledd. Det heter her at  de «maa ei , uden efter Dom, afsættes, ei heller mod deres Vilje, forflyttes».

Slik vi ser det, reiser en omstrukturering der flere embeter blir slått sammen, spørsmål i to relasjoner:

Ett spørsmål er om det som ledd i en omorganisering, er adgang til å frata en domstolleder lederansvaret, slik at vedkommende blir sittende igjen med en ren dommerstilling. Et annet spørsmål er om det er adgang til å kreve at domstollederen flytter på seg dersom den «nye» domstolen blir lokalisert på et annet sted enn der vedkommende har hatt embetet sitt tidligere.

1.            Situasjonen dersom det ikke blir tatt forbehold i det hele tatt.

a.     Kan man frata domstollederen lederansvaret, slik at han blir sittende igjen med en rent dømmende stilling?

Problemstillingen er nærmere om en slik fratakelse medfører en «avsettelse» etter Grl. § 22 annet ledd. Formålet med grunnlovsvernet er å sikre statens og samfunnets interesse i en uavhengig embetsstand. Dette er spesielt viktig med tanke på dommere, da disse tilhører en selvstendig statsmakt. Dersom en domstolleder blir fratatt sin lederfunksjon og blir sittende igjen med sin dømmende stilling, vil han eller hun miste det administrative ansvaret vedkommende har som domstolleder. Etter vår oppfatning er det  ikke grunnlag for å kalle dette for en avsettelse såframt dette skjer som ledd i en generell omorganisering.  Videre vil dette ikke svekke vedkommendes uavhengighet som dommer. Formålet med vernet mot avsettelse uten dom er derfor ikke til hinder for at domstollederen må akseptere slike følger av en generell omorganisering.

Det kan være grunn til å peke på at dette kommer i en annen stilling enn dersom man vil frata vedkommende lederansvaret fordi man ikke anser vedkommende som skikket til oppgaven.

Lovavdelingen har ved flere tidligere anledninger behandlet tilsvarende spørsmål, jf. bl.a i jnr. 2910/87 E som gjaldt spørsmålet om å omdanne et sorenskriverembete til en liten kollegial domstol, og om embetet som leder av domstolen kunne kunngjøres og besettes av en annen enn daværende sorenskriver. Daværende sorenskriver skulle gå inn som herredsrettsdommer. Lovavdelingen konkluderte med at det ikke kunne «anses uforenlig med Grl. § 22 at det ved et sorenskriverembetet blir gjort den omorganisering at embetet blir kollegial domstol og at stillingen som leder av denne blir tildelt en annen enn den sittende sorenskriver. For å unngå unødig tvil og spekulasjoner, bør imidlertid den sittende sorenskriver beholde såvel tittel som lønn uendret.»

Standpunktet er opprettholdt i jnr. 14851/91 E, som vi legger ved kopi av.

Domstolskommisjonen gir uttrykk for tilsvarende standpunkt i NOU 1999: 19 s. 299-300.

Lovavdelingen er på denne bakgrunn av den oppfatning at det ikke vil være i strid med Grl. § 22 å frata en domstolleder lederfunksjonen som følge av en omorganisering av domstolsvesenet på grunnlag av en generell plan, og der vedkommende fortsetter som vanlig dommer. Dersom omorganiseringen skal kunne medføre at dommeren fratas den særskilte avlønning som en domstolleder har og avlønnes som ordinær dommer, vil det imidlertid være særlig grunn til å ta forbehold i utlysningen.

b.     Kan man pålegge den tidligere domstolleder å flytte med dersom den nye domstolen blir lokalisert et annet sted enn der vedkommende tidligere hadde sitt embete?

Problemstillingen er her om dette er i strid med forbudet mot flytting som blir oppstilt i Grl. § 22 annet ledd.

Formålet bak flytteforbudet er det samme som formålet bak forbudet mot avsettelse uten dom, nemlig å sikre embetsstandens uavhengighet.  Det man sikter til for dommeres del, er at dommerne skal være uavhengige i forbindelse med den dømmende virksomhet. Dommerne skal avsi sine dommer på et selvstendig grunnlag uten noen form for påvirkning fra andre.

Som det fremgår av vedlagte uttalelse med jnr. 1485/91 E, har Lovavdelingen vanskelig for å se at pålegg om å flytte kontorsted som følge av en generell omorganisering av domstolsvesenet, skal kunne påvirke dommernes uavhengighet i forbindelse med den dømmende virksomhet. Det har aldri vært meningen å ramme den form for flytting som er aktuell ved en omorganisering av domstolsvesenet. Det vil derfor ikke stride mot formålet med det særlige stillingsvernet i Grl. 22 annet ledd å pålegge slik flytting av kontorsted det her er tale om.

Det vil imidlertid stille seg annerledes dersom flyttingen av den tidligere domstolsleder hadde som underliggende årsak at man anså vedkommende for ukvalifisert eller av andre grunner uønsket.

Domstolskommisjonen omhandler dette spørsmålet i NOU 1999: 19 under punkt 10.2.5 på s. 302. Det blir her lagt til grunn at flytteforbudet er absolutt. En dommer kan ikke pålegges å overta et annet embete «mot sin egen vilje, selv ikke ved nedleggelse av det embete som dommeren innehar.» Slik Lovavdelingen forstår denne uttalelsen siktes det her til den situasjon at det er tale om opprettelse av et helt nytt embete, og ikke bare om en omorganisering som medfører skifte av kontorsted.

På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, er det Lovavdelingens syn at heller ikke flytting av kontorsted som følge av en generell omorganisering, vil være i strid med Grunnlovens forbud mot forflytting.

2. Bør man likevel ta forbehold ved kunngjøring?

Det følger av drøftelsen under punkt 1 at dommere i stor utstrekning må finne seg i endringer med hensyn til lederansvar og tjenestested uten hensyn til om det tas forbehold eller ikke ved ansettelsen. Vi vil likevel tilrå at man, slik Domstolavdelingen foreslår, tar inn forbehold i stillingsannonsene for å unngå mulig tvil og klargjøre situasjonen ytterligere for søkerne.

Den formuleringen av kunngjøringen som Domstolavdelingen foreslår, vil gjøre det klart for søkerne hva som kan komme til å bli bestemt med hensyn til en mulig fremtidig omorganisering. Vi vil i tillegg foreslå at formuleringen utdypes og utvides slik: «…, herunder sammenslåinger med andre embeter og eventuelt bortfall av administrative oppgaver og endring av tittel [og lønn] som følge av dette. Eventuelle endringer som følge av omorganisering kan medføre nytt kontorsted.»

Dette for å gjøre vedkommende søkere best mulig forberedt på hva situasjonen kan bli.