§ 23-7: Innstillingsrett ved valg av sekretariatsordning

Om det er kontrollutvalget eller kommunedirektøren som har innstillingsrett ved omdanning av kontrollutvalgssekretariat fra § 27-styre til kommunalt oppgavefellesskap.

Brevdato: 3. februar 2022

Svar på spørsmål om kontrollutvalgets innstillingsrett ved valg av sekretariatsordning

Kommunal- og distriktsdepartementet viser til e-post 5. november 2021 fra Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat. Dere ønsker avklaring på hva som omfattes av innstillingsretten til kontrollutvalget etter § 23-7 sjette ledd. Konkret spør dere om det er kontrollutvalget eller kommunedirektøren som har innstillingsrett ved spørsmål om omdanning av kontrollutvalgssekretariat fra § 27-samarbeid til kommunalt oppgavefellesskap. Dere stiller også spørsmål om kommunedirektøren på eget initiativ kan ta en rolle i saksutredningen i tilfeller hvor kontrollutvalget har innstillingsrett etter kommuneloven. Departementet tar ikke stilling til denne konkrete saken, men kan gi generell veiledning om regelverket.

Kontrollutvalgets innstillingsrett

Det følger av kommuneloven § 23-7 sjette ledd at kommunestyret selv velger sekretariat etter innstilling fra kontrollutvalget. Kommuneloven i § 23-7 sjette ledd bruker betegnelsen «sekretariat», som etter vanlig språklig forståelse betyr en avdeling, enhet eller et kontor som ivaretar administrative oppgaver. Ordlyden er nokså åpen og sier ingenting direkte om verken sekretariatsansatte eller sekretariatsordning. Departementet mener imidlertid det er klart at innstillingsretten omfatter organiseringen av sekretariatet. Dette følger av hele ordningen i loven, som bygger på et tydelig skille mellom administrasjonen og sekretariatet (jf. også kommuneloven § 23-7 tredje ledd). Sekretariatet forbereder saker for kontrollutvalget og skal påse at vedtak blir iverksatt, og har dermed en viktig rolle i kontrollen med kommunens administrasjon. At kontrollutvalget har innstillingsretten, er med på å sikre sekretariatets uavhengighet og legitimitet.

Som dere påpeker, skiller kommuneloven § 24-1 første og andre ledd mellom innstillingsrett til revisjonsordning og til revisor. Loven presiserer at kontrollutvalget har innstillingsretten til begge deler. Departementet kan imidlertid ikke se at ordlyden i § 24-1 bør tillegges vekt i forståelsen av § 23-7 sjette ledd. At det er et så tydelig skille her mellom revisor og hvordan revisjonen skal organiseres, kan forklares med at revisor har en definert rolle med lovpålagte oppgaver.

Kommunedirektørens rolle når kontrollutvalget har innstillingsretten

Når kontrollutvalget har innstillingsretten etter kommuneloven, innebærer det at kommunedirektøren er avskåret fra å utrede og gi innstilling. Myndigheten er gitt til kontrollutvalget i lov og kan ikke legges til andre. Dette er også presisert i merknaden til § 23- 7 sjette ledd (Prop. 46 L (2017–2018)).

I enkelte saker skal kommunedirektøren gis anledning til å uttale seg før kontrollutvalget behandler saken, jf. kommuneloven § 23-5 andre punktum. Departementet legger imidlertid til grunn at kommunedirektøren ikke skal gis anledning til å uttale seg før kontrollutvalget behandler saker som gjelder valg av sekretariat. Begrunnelsen for dette er hensynet til sekretariatets uavhengighet av administrasjonen i kommunen. For mer informasjon om kommunedirektørens uttalelsesrett viser vi til en tidligere tolkningsuttalelse fra departementet.

Etter at saken er behandlet i kontrollutvalget og skal oversendes til kommunestyret, vil kommunedirektørens rolle være å ekspedere saken videre til behandling der. Det framgår av merknaden til § 23-5 andre punktum i Prop. 46 L (2017–2018) at kommunedirektøren kan gi supplerende opplysninger i forbindelse med at saken oversendes til kommunestyret, i samsvar med prinsippet om at saken skal være så godt opplyst som mulig. Kommunedirektøren kan imidlertid ikke endre saksframstillingen til kontrollutvalget.

Med hilsen

Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør

Siri Sand Kaastad
seniorrådgiver