§ 24-7: Spørsmål om mislighet

Brevdato: 27. mai 2022

Svar på anmodning om tolkningsuttalelse - kommuneloven § 24-7

Vi viser til brev 14. oktober 2021 fra kommuneadvokaten i Kristiansand kommune. I brevet bes det om en tolkningsuttalelse om kommuneloven § 24-7 første ledd bokstav e. Som bakgrunn for henvendelsen vises det blant annet til Kristiansand kommunes retningslinjer for Håndtering av mulige straffbare forhold begått av de ansatte.

Departementet tar med dette ikke konkret stilling til kommunens retningslinjer eller praksis. Vi vil imidlertid kunne gi uttrykk for vår generelle forståelse av kommuneloven § 24-7 første ledd bokstav e og tredje ledd.

§ 24-7 første ledd bokstav e bestemmer at [r]evisor skal gi skriftlige meldinger om enhver mislighet. Spørsmålet er først hvilket innhold uttrykket «enhver mislighet» har.

Vi viser til § 24-5 fjerde ledd, som bestemmer at regnskapsrevisor gjennom revisjonen skal «bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil». Av merknaden til denne bestemmelsen følger det at som misligheter regnes tilsiktede feil, uredelig regnskapsførsel, underslag og andre former for økonomisk kriminalitet (Prop. 46 L (2017–2018) side 409). Ut fra dette vil også «små» mislighetssaker som gjelder mindre pengebeløp eller verdigjenstander, etter departementets vurdering falle inn under begrepet «mislighet». Vi viser videre til at enhver mislighet skal påpekes og at dette er uavhengig av vesentlighet, jf. merknadene til § 24-7 første ledd bokstav e (Prop. 46 L (2017–2018) side 409).

Det følger videre av § 24-7 tredje ledd første punktum at regnskapsrevisor skal melde fra om misligheter hvis revisor (selv) avdekker misligheter. Samtidig følger det av samme bestemmelse at regnskapsrevisor også skal melde fra dersom revisor blir kjent med misligheter på annen måte. Denne ordlyden tilsier at regnskapsrevisor har en generell plikt til å melde fra om misligheter til kontrollutvalget, også når regnskapsrevisor blir kjent med
misligheter utenfor regnskapsrevisjonen. Etter vår vurdering vil en melding fra kommunedirektøren til regnskapsrevisor kunne være et eksempel på dette der meldeplikten etter § 24-7 første ledd bokstav e trer inn. Vi kan for øvrig ikke se holdepunkter i forarbeidene som innebærer at meldeplikten må forstås snevrere enn hva den nokså vide ordlyden legger opp til.

Det neste spørsmålet blir hvilke krav loven stiller til innholdet i revisors melding etter § 24-7. Det følger av ordlyden i første ledd at revisor skal gi skriftlige meldinger om de forhold som er listet opp i bestemmelsen, jf. også merknadene til bestemmelsen (Prop. 46 L (2017–2018) side 409). Vår forståelse er ut fra dette at innholdet i meldeplikten først og fremst dreier seg om å melde fra til kontrollutvalget om de faktiske forhold, også når det gjelder meldinger om misligheter. Innholdet i meldeplikten kan videre ses i lys av regnskapsrevisors rolle og de pliktene regnskapsrevisor har etter § 24-5 til § 24-8, herunder det å bidra til å forebygge misligheter.

Vi kan ikke se at det følger av § 24-7 at regnskapsrevisor i sine meldinger skal gjøre vurderinger av den personalmessige håndteringen ved mislighetssaker. Slike vurderinger er noe annet enn å begrense innholdet til omtale av de faktiske forholdene, jf. avsnittet over. Lovverket er imidlertid ikke til hinder for at revisor kan bes om å gjøre slike vurderinger.

Det løpende personalansvaret ligger i alle tilfelle til kommunedirektøren, jf. § 13-1 syvende ledd. Regnskapsrevisors meldeplikter og kontrollutvalgets håndtering av disse må praktiseres på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med dette personalansvaret. Det er derfor opp til kommunedirektøren blant annet å vurdere om det skal søkes råd hos revisor om håndteringen av personalansvaret.

Med hilsen

Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør

Erland Aamodt
fagdirektør