§ 29-4 - Om høyde- og avstandsbestemmelser passer for telemaster

Vi viser til henvendelse, datert 17. desember 2013. I henvendelsen stilles det spørsmål om høydebestemmelsen i pbl. § 29-4, 1.ledd og avstandsbestemmelsen i pbl. 29-4, 2.ledd og om hvorvidt disse passer for telemaster, jf. pbl. § 30-4.

Bygningsdelen av plan- og bygningsloven (pbl.) gir flere bygningstekniske krav til konstruksjoner som omfattes av pbl. § 20-1. Begrepet ”konstruksjon” er ment å være en nøytral samlebetegnelse på en rekke ulike større og mindre tiltak som ikke kan rubriseres under begrepet bygning. Etter hvert har praksis vist at svært ulike typer konstruksjoner faller inn under begrepet i lovens forstand. Vi har tidligere behandlet spørsmål om kraftlednings-anlegg- og master var anmeldelsespliktig etter tidligere plan- og bygningslov (pbl.85) § 84, og besvart dette bekreftende (sak nr. 01/3985). Derimot er mindre tiltak som f.eks., telefon-stolper, veglysstolper, lavspentlinjer og flaggstenger ikke blitt ansett som søknadspliktige.

Etter pbl. § 29-4 skal kommunen godkjenne tiltakets plassering på tomten. Tiltak kan ikke plasseres nærmere nabogrense enn fire meter, men kommunen har mulighet til å tillate det under visse forutsetninger. Hvis det søkes om plassering av for eksempel en telemast innenfor grensen på fire meter fra nabogrense, vil utgangspunktet for vurderingen være tiltakshavers ønske om plassering. Når det gjelder høydevurderingen vil bestemmelsen i pbl. § 29-4 ikke kunne sies å være begrensende for det tilfellet hvor man søker om en telemast. Det skal dog ved plassering av byggverk også tas hensyn til naboeiendom.

Et annet spørsmål er når bygningsmyndighetene skal utøve skjønn etter plan- og bygningsloven. Dette kan bl.a. tenkes i forbindelse med vurdering av alternativ plassering på tomten, unntak fra minstekrav til avstand fra nabogrense og ved søknad om dispensasjon.

Kommunen kan kreve at alternative muligheter for plassering vurderes, men det må foreligge en relevant grunn til dette. Kommunens vurderingsmuligheter er diskutert i rundskriv H-18/90. Rundskrivet er fra 1990, og gjelder tidligere pbl.85 § 70, men gir etter departementets mening allikevel relevante utgangspunkter for vurderingen. Bl.a. står det:

”For bygningsrådets vurderinger ved bygningens plassering og høyde kan bl.a. følgende forhold være relevante:

• Tilpasning til terreng og eksisterende bebyggelse.
• Disponering av tomten for å oppnå tilfredsstillende oppholdssted i det fri for beboerne/andre brukere, f.eks. usjenert uteplass, lekeareal, parkeringsplass osv., jf. formålene i pbl. § 69 nr 1.
• Utsikt og lysforhold.
• Hensyn til naboer slik at de beholder/kan få tilsvarende kvaliteter.
• Planlagt eller påregnelig utnyttelse av nabotomta/omkringliggende areal i relativt nær framtid.
• Tilgjengelighet, også for funksjonshemmede.
• Brannsikring, der det ikke oppnås ved byggetekniske tiltak.
• Bestemmelser i forskrifter for elektriske forsyningsanlegg av 1. oktober 1987, særlig om avstand til høyspenningsanlegg.”

Der rammene er fulgt, vil tiltakshavers ønske veie tungt. Imidlertid kan de hensyn som ivaretas direkte av plan- og bygningslovgivningen, altså bl.a. utsikt, lysforhold og estetikk, komme inn i vurderingen og medføre at tiltaket bør få en alternativ plassering.

Når det gjelder unntak fra kravet til minste avstand til nabogrense og dispensasjon etter pbl. §19-1, bør vurderingen i utgangspunktet være den samme. Det kan imidlertid være større grunn til å vurdere alternativ plassering når det søkes om dispensasjon, slik at tiltakshavers ønske om plassering ikke har like stor vekt som når det ikke søkes om dispensasjon.

Avslutningsvis kan det oppsummeres at telemaster omfattes av søknadspliken  etter pbl. § 20-1, hvor avstandsbestemmelsene i § 29-4 gjelder. Når det gjelder pbl. § 30-4 som omhandler varige konstruksjoner eller anlegg, vesentlige terrenginngrep og anlegg av veg eller parkeringsplass, gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven så langt de passer, uansett om tiltaket utføres på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder. Bestemmelsene i pbl. § 30-4 må derfor sees i sammenheng med søknadsplikten etter pbl. § 20-1.