§ 29 og § 30: Om saksbehandlingen i en fylkeskommunes klagenemnd

Sak 14/6741

Spørsmål om saksbehandlingen i en fylkeskommunes klagenemnd
Det vises til din e-post 28. oktober 2014 der du stiller enkelte spørsmål om saksbehandlingen i Oppland fylkeskommunes klagenemnd og ber konkret Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurdere om klagenemndas praksis for behandling av saker er i tråd med kommunelovens bestemmelser. I e-posten viser du til en redegjørelse fra sekretariatet for klagenemnda hvor det blant annet opplyses at det ikke foreligger en møtekalender og at sakene ikke behandles i fysiske møter. Videre føres det ikke møteprotokoll.

Departementet kan ikke ta konkret stilling til om klagenemnda i Oppland fylkeskommunes saksbehandling er i samsvar med gjeldende rett på området, men kan på generelt grunnlag orientere om regelverket som regulerer denne problemstillingen.

En fylkeskommunal klagenemnd anses som et folkevalgt organ i kommuneloven. Saksbehandlingsreglene i kommuneloven kapittel 6 kommer derfor til anvendelse, jf. kommuneloven § 29 nr. 3. Dette innebærer at blant annet at klagenemnda som hovedregel skal behandle saker i et møte og det skal føres møtebok. Det følger for øvrig av forarbeidene til kommuneloven § 30 at plikten til å føre møtebok også gjelder ved fjernmøter og ved skriftlig saksbehandling, se Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) side 282.

Etter lovens § 30 nr. 2 kan en klagenemnd i visse tilfeller behandle en sak ved skriftlig saksbehandling uten fysiske møter. Dette gjelder kun når vilkårene i § 30 nr. 2 annen setning er oppfylt. Skriftlig saksbehandling kan bare gjennomføres når det ”påkrevd” å få avgjort saken før det neste planlagte møte. Med dette menes det at forhold ved den konkrete saken tilsier at hensynet en rask saksbehandling går foran de hensyn som taler for at saker skal behandles i møter. I tillegg må det enten ikke være tid til å kalle inn til et ekstraordinært møte eller saken må anses som for triviell eller kurant til å begrunne at det skal kalles inn til et ekstraordinært møte. Adgangen til å ha fjernmøte eller skriftlig saksbehandling skal bare benyttes unntaksvis, og det er ikke i tråd med lovens forutsetning at organet vedtar som fast praksis at alle saker skal behandles ved skriftlig saksbehandling.