§ 31-2 - Om videreføring av pbl.85 § 87
Tolkningsuttalelse | Dato: 29.09.2011 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Kommunal- og regionaldepartementet
Vår referanse: 10/818-2 OMM
Anvendelse av plan- og bygningsloven § 87 (videreføring i pbl. § 31-2)
Vi viser til Miljøverndepartementets oversendelse av henvendelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 15.03.10.
Kommunal- og regionaldepartementet anser i utgangspunktet Miljøverndepartementet å være øverste myndighet når det gjelder forhold knyttet til tiltak i strid med gjeldende reguleringsplan. Vi forholder oss derfor til avgrensningen som Miljøverndepartementet har foretatt i sitt oversendelsesbrev, og uttaler oss om forståelsen av plan- og bygningsloven av 1985 (pbl.85) § 87 nr. 1 og 2. Vi gjør oppmerksom på at departementet kun uttaler seg på generelt grunnlag og ikke kan ta stilling til konkrete saker som ikke foreligger til behandling gjennom ordinær klage.
Departementet avgrenser uttalelsen til hvorvidt et ”påbygg” som i seg selv ikke medfører en økning i bebygd areal (BYA) vil kunne medføre at et eksisterende bygg, som i seg selv er i strid med en reguleringsplan, kommer ”ytterligere i strid med reguleringsplan” etter pbl § 87 nr. 1 og 2.
Bestemmelsen i pbl § 87 nr. 1 andre setning angir at ”på bygning som er i strid med reguleringsplan må ikke utføres arbeid som nevnt i nr. 2 a eller c med mindre reguleringsplan følges”. Arbeid som er nevnt i pbl § 87 nr. 2 a er ”endring eller reparasjon av bygning når arbeidet etter bygningsrådets skjønn er så omfattende at hele bygningen i det vesentlige blir fornyet (hovedombygging)”. Det kreves her noe mer enn tilbygg/påbygg, slik at arbeidet må være så omfattende at hele bygningen i det vesentlige fremstår som fornyet. Arbeid etter pbl § 87 nr. 2 c gjelder tilbygging, påbygging eller underbygging. Spørsmålet fra fylkesmannen er knyttet til påbygg etter pbl § 87 nr. 2 c.
En reguleringsplan vil ofte medføre at bestående bygning helt eller delvis blir liggende i strid med planen. Reguleringsplanen er imidlertid ikke til hinder for at det utføres arbeider på bygningen, så lenge reguleringsplanen følges for disse arbeidene. Dersom reguleringsplanen anvender BYA som utregningsgrunnlag for maksimal utnyttelse av tomt, vil det kun være en økning i det ”areal som bygninger opptar på terrenget” som kan medføre at bygget kommer ”ytterligere i strid med reguleringsplan”, jf. definisjonen i NS 3940. Reguleringsplanen er således ikke til hinder for at det føres opp påbygg som ikke endrer utnyttingsgraden, jf. også departementets uttalelse i sak 89/2592.
Kommunal- og regionaldepartementet er enig med Miljøverndepartementet i at problemstillingen er løst i ny plan- og bygningslov av 27. juni 2008 nr. 71 § 31-2.