§ 31: Spørsmål om kommunereformen - møteoffentlighet

Vi viser til tidligere korrespondanse i ovennevnte sak, sist din e-post 21. april 2016.

I e-posten ber du departementet ta stilling til forholdet mellom en uttalelse i Overå/Bernt Kommuneloven med kommentarer (6. utgave, 2004) side 288 om at fellesmøter med andre organer, for eksempel en velforening eller annet kommunestyre "ikke [er] et møte i lovens forstand", og vårt brev 4. april 2016 om at et møte mellom forhandlingsutvalgene til flere kommuner er omfattet av møteoffentlighetsreglene i kommuneloven kapittel 6. Departementet vil klargjøre at Bernts uttalelse i kommentarutgaven var kjent for oss da brevet 4. april 2016 ble skrevet. Det samme var et oppslag 2. november 2015 på kommunal-rapport.no, hvor professor emeritus Jan Fridthjof Bernt uttaler seg om åpne møter i forhandlingsutvalg.

Det rettslige utgangspunktet etter kommuneloven § 30 nr. 1 er at folkevalgte organ skal behandle sine saker i møter. Loven åpner i utgangspunktet ikke for saksbehandling i folkevalgte organer i andre former enn møter. Dersom man legger til grunn at møter folkevalgte organ har med andre grupper eller personer ikke skal anses for å være møter i folkevalgte organ i kommunelovens forstand, vil det innebære at reglene om møteoffentlighet og de øvrige saksbehandlingsreglene i kapittel 6 ikke vil gjelde for møtet. Dette mener departementet vil være uheldig og i strid med hensynene bak møteprinsippet og reglene om saksbehandling for folkevalgte organ. 

Lovens ordlyd taler heller ikke for at felles møter mellom ulike organ skal være unntatt saksbehandlingsreglene for folkevalgte organ. Departementet viser her også til Prop. 152 L (2009–2010) hvor det på s. 9 andre spalte blir uttalt:

 

Det er likevel klart at ein ikkje kan sjå bort frå møtereglane i lova ved å flytte realitetshandsaminga av saka til eit "formøte", eit "felles gruppemøte" for alle partia som deltek, eit "seminar", eit "orienteringsmøte" eller liknande, for deretter å gjere det formelle vedtaket i eit ordinært ope møte.

For å vurdere om en sammenkomst er møte i kommunelovens forstand eller ikke, vil hvem som møtes og hva de snakker om være relevante vurderingstemaer. Sammenkomsten kan være med en velforening, bedrift, organisasjon eller privatpersoner. Dersom for eksempel velforeningen er til stede i et utvalgsmøte, deres sak er på dagsorden, velforeningen får anledning til å legge frem sin sak, og utvalgsmedlemmene drøfter saken med velforeningen, vil dette etter departementets vurdering være et ledd i det folkevalgte organets saksbehandling, som etter kommuneloven § 30 nr. 1 skal skje i et møte. På den annen side vil det trolig ikke være et møte dersom alle medlemmene i et planutvalg er til stede på velforeningens årsmøte for å orientere om en sak.

Også internt i kommunene vil det kunne være møter hvor flere folkevalgte organer er til stede samtidig, som må sies å være møter i kommunelovens forstand. Dersom for eksempel et oppvekstutvalg har et møte med et planutvalg for å drøfte ny skolestruktur, og et av utvalgene skal ta stilling til saken i et senere møte, må dette anses som et møte i utvalget i kommunelovens forstand. Dette selv om det også vil kunne sies å være et "felles møte" mellom planutvalget og oppvekstutvalget. Rettslig sett vil et slikt møte etter departementets vurdering også kunne anses som et møte i både planutvalget og oppvekstutvalget samtidig. Det vil være tilfelle der ulike organer møtes til felles drøfting av en sak begge organene har til behandling.

Overå/Bernt begrunner ikke nærmere hvorfor de mener fellesmøte med andre folkevalgte organer ikke er et møte i kommunelovens forstand. De viser imidlertid særlig til at vedtak ikke bør treffes i fellesmøte med andre organer på grunn av "uklarhet med hensyn til når vedtak treffes, og usikkert med hensyn til hvor store krav som må stilles til samstemmighet og forutgående saksbehandling, og når det gjelder hvem som kan omgjøre et slikt vedtak". Som anført ovenfor, mener departementet at møtereglene kommer til anvendelse for det enkelte folkevalgte organet, selv om flere folkevalgte organ avholder et møte i fellesskap. Etter departementets vurdering er for øvrig ikke hensynene som Overå/Bernt viser til, særlig fremtredende for møter i forhandlingsutvalg. Slike utvalg vil normalt ikke treffe konkrete vedtak.

Departementet kan på denne bakgrunnen ikke se at den nevnte uttalelsen fra Overå/Bernt endrer det tidligere standpunktet herfra om anvendelsen av møteoffentlighetsreglene på forhandlingsutvalgene. Møtene i forhandlingsutvalgene vil være et ledd i saksbehandlingen til utvalgene, og skal i utgangspunktet foregå i møter etter kommuneloven § 30 nr. 1 og tilhørende regelverk.

Ved fellesmøter mellom forhandlingsutvalgene kan det være rent praktiske problemstillinger knyttet til hvem som har ansvaret for å kalle inn til det aktuelle møtet og føre møtebok osv. Møtene vil da måtte kunngjøres i de respektive kommunene, og de enkelte kommunene vil også være ansvarlige for innkalling til møtet, offentliggjøring av dokumenter og føring av møtebok.

Departementet håper dette er svar på ditt spørsmål. 

Med hilsen

Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør

Edvard Aspelund
seniorrådgiver