§ 33-1 - Om tilleggsbegyr for merarbeid som kan oppstå når det føres opp tiltak som ikke er søknadspliktige

Vi viser til brev av 17. oktober 2023 fra Bjørn Morten Johansen, der det stilles spørsmål om kommunen kan kreve tilleggsgebyr for merarbeid som kan oppstå når det føres opp tiltak som ikke er søknadspliktige. Henvendelsen knytter seg til to typetilfeller. Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at vår uttalelse gis på generelt grunnlag.

Departementets svar

1. Tiltak som i utgangspunktet er unntatt fra søknadsplikt, men som krever avklaringer av forhold i lov, reguleringsplan eller annet regelverk

Slik departementet forstår henvendelsen, spør du i første typetilfelle om kommunen kan ta gebyr for ekstra-/merarbeid knyttet til tiltak som i utgangspunktet er unntatt fra søknadsplikt, men som krever avklaringer av forhold i lov, reguleringsplan og annet regelverk.

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at tiltak skal kunne oppføres uten søknad. Ett vilkår er at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen, herunder arealplan. Et annet vilkår er at tiltaket ikke må komme i strid med annet regelverk. Dersom tiltaket ikke er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen, arealplan eller krav i annet regelverk, må tiltakshaver søke om tillatelse fra kommunen. I slike tilfeller skal tiltaket behandles av kommunen, og det kan følgelig tas gebyr for dette arbeidet.

Et eksempel vil være der tiltaket skal oppføres nærmere nabogrensen enn det som følger av plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-4 andre ledd. Da må tiltakshaver enten sende inn en isolert søknad om dispensasjon fra avstandskravet, jf. pbl. § 19-2, eller en søknad om godkjenning av plassering av tiltaket nærmere nabogrensen etter pbl. § 29-4 tredje ledd.  Sistnevnte bestemmelse åpner for at kommunen kan gjøre unntak fra hovedregelen og godkjenne plassering nærmere enn 4 meter eller i nabogrense når naboeiendommen "har gitt skriftlig samtykke" (bokstav a) eller ved "oppføring av garasje, uthus og lignende mindre tiltak" (bokstav b).

I veileder H-2514 B for beregning av selvkost og gebyrforskrift i byggesaker er det for øvrig i punkt 3.2.3.2.4 redegjort nærmere for kommunes muligheter til å gebyrlegge arbeid knyttet til tiltak som er unntatt fra søknadsplikt:

«Noen tiltak krever ikke kommunens tillatelse. Dersom en kommune mottar en søknad om et tiltak som oppfyller vilkårene for å være unntatt søknadsplikt, skal den ikke behandle søknaden selv om tiltakshaver ønsker det. I slike saker kan kommunen påpeke at tiltaket er unntatt fra søknadsbehandling, og trenger ikke å fatte et avvisningsvedtak. Likevel kan dette arbeidet gebyrlegges da arbeidet går lenger enn den alminnelige veiledningsplikten etter forvaltningsloven. Kommunene bør likevel i arbeidet med gebyrforskriften gjøre en vurdering av om de ønsker å ta gebyr for slikt arbeid. Hvis kommunen vurderer å ikke ta særskilt gebyr for denne type tjeneste, kan kostnadene inngå i selvkostberegningen.» (vår understrekning)

2. Ikke-søknadspliktige tiltak som tas i bruk uten at de er innmeldt etter byggesaksforskriften § 4-1 fjerde ledd

Du spør videre om kommunen kan ta gebyr for ekstra-/merarbeid knyttet til typetilfeller der ikke-søknadspliktige tiltak er tatt i bruk uten at de er innmeldt til kommunen, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1.

Som det kommer frem av overnevnte veileder (punkt 3.2.3.2.4) kan kommunen gebyrlegge arbeid som går lengre enn den alminnelige veiledningsplikten etter forvaltningsloven. Kommunen kan derfor velge å gebyrlegge arbeid som oppstår ved å påpeke at plikten til å melde inn ikke-søknadspliktige tiltak ikke er oppfylt. Derimot kan ikke kommunen vedta et gebyr som utløses ved at plikten ikke er oppfylt, da plikten til å melde inn tiltak etter byggesaksforskriften § 4-1 fjerde ledd ikke er sanksjonert. Det vil si at kommunen kun kan gebyrlegge det merarbeidet som eventuelt oppstår ved å påpeke plikten.