§ 34 b - Lag stiftet av jordskifterettene – spørsmål om enhetstype/organisasjonsform

Lag stiftet av jordskifterettene – spørsmål om enhetstype/organisasjonsform

Vi viser til brev 6. juli 2001 med vedlegg, der Finansdepartementet ber Justisdepartementet om en vurdering av noen ”selskapsrettslige spørsmål” som oppstår i forhold til lag som er stiftet av jordskifterettene (jordskiftelag) i medhold av jordskifteloven § 34 b. Vi beklager sterkt at vi ikke har svart tidligere.

1. Det fremgår av Finansdepartementets brev at Enhetsregisteret og Skattedirektoratet har noe forskjellig oppfatning av hvordan jordskiftelagene skal vurderes rettslig. Vi forstår det slik at Finansdepartementet ikke ønsker vår vurdering av de registreringsrettslige og skatte- og avgiftsrettslige spørsmål, men bare ønsker en mer generell avklaring av hvilken status jordskiftelagene må anses å ha, særlig i forhold til sameieloven og selskapsloven. I det følgende går vi dermed ikke nærmere inn på de særlige registreringsrettslige og skatte- og avgiftsmessige spørsmål.

2. Etter jordskifteloven § 34 b første ledd kan jordskifteretten etablere de ”lag” som er nødvendige for å kunne ordne ”bruk og sambruk” innenfor skifteområdet. Siden jordskiftelagene stiftes ved avgjørelse av jordskifteretten, er ikke deltakelsen i laget frivillig. Jordskifteloven § 3 bokstav a innebærer her en sikkerhet for partene i jordskiftesaken. Etter denne bestemmelsen kan ikke jordskifte fremmes dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for hver enkelt eiendom. Denne såkalte tapsgarantien ved jordskifte setter begrensinger i forhold til hva et lag stiftet i medhold av jordskifteloven § 34 b første ledd kan gå ut på.

Jordskifteloven § 34 b tredje ledd inneholder regler om etablering av driftsselskap. Tiltak som innebærer stor risiko, kan bare gjennomføres av et slikt driftsselskap. Om det skal etableres et driftsselskap, avgjøres av jordskiftelaget. Alle medlemmene i jordskiftelaget har rett til å delta i driftsselskapet, men de kan også velge å ikke delta. Der det etableres et driftsselskap, blir dette en særskilt virksomhet som er atskilt fra jordskiftelaget. Hvilken status driftsselskapet har, vil bero på hvilken organisasjonsform som er besluttet, eller må anses å være besluttet, av deltakerne ved opprettelsen av selskapet.

Etter jordskifteloven § 34 b fjerde ledd kan det også i tilfeller hvor det ikke er stor risiko, etableres et driftsselskap. Også i disse tilfellene vil selskapets status bero på hvilken organisasjonsform partene har valgt i avtalen.

Vi forstår det slik at det bare er i forhold til lag stiftet av jordskifteretten etter jordskifteloven § 34 b første ledd at Finansdepartementet ønsker en avklaring.

3. Lagene som stiftes i medhold av jordskifteloven § 34 b første ledd, kan gjelde områder som ligger i sameie mellom deltakerne i laget. Jordskiftelagenes vedtekter vil da gi regler om deltakernes bruk eller annen utnyttelse av eiendommer som ligger i sameie. Så langt vil laget måtte anses som et tingsrettslig sameie som omfattes av sameieloven, jf. sameieloven § 1 første ledd, dersom ikke virksomheten har en slik karakter at det er mer naturlig å anse laget som et selskap, jf. punkt 4 nedenfor.  At vedtektene eventuelt inneholder bestemmelser som fraviker reglene i sameieloven, fratar ikke laget dets karakter av å være et tingsrettslig sameie, jf. sameieloven § 1. Der vedtektene er tause, vil sameielovens regler kunne komme supplerende inn. Det vil ikke ha betydning om sameierettighetene er knyttet til en person, eller om de er knyttet til en fast eiendom (realsameie), siden også et realsameie anses som et tingsrettslig sameie, jf. sameieloven § 10 annet ledd.

Der jordskiftelaget regulerer deltakernes bruk eller annen utnyttelse i områder som ligger i eneeie, eller gjelder bruken av felles begrensede rettigheter (bruksrettigheter), er man utenfor sameielovens direkte virkeområde. Dersom laget gir alle deltakerne rett til bruk eller annen utnyttelse på områder som ligger i deltakernes eneeie, vil det foreligge felles bruksrettigheter. Samtlige deltakere vil da ha rett til bruk eller annen utnyttelse innenfor hele området uavhengig av om de enkelte deler av området eies eksklusivt av den enkelte deltaker.

Det må legges til grunn at sameieloven ikke kommer direkte til anvendelse i tilfeller der ikke selve eiendomsretten ligger i sameie. Men lovens bestemmelser vil etter forholdene kunne anvendes analogisk på felles bruksrettigheter og andre ”samrettsforhold”, jf. om dette også Thor Falkanger: Tingsrett (5. utgave 2000) side 110 og Mads Henry Andenæs: Sameier og selskaper (1977) side 11 flg., begge med videre henvisninger.

Denne typen ”samrettsforhold” er for så vidt nær beslektet med det egentlige tingsrettslige sameie.

4. Både når det gjelder tingsrettslige sameier og beslektede ”samrettsforhold”, må det trekkes en grense mot tilfeller der laget må anses som et ansvarlig selskap.

I notat 25. juni 2000 fra Enhetsregisteret til Finansdepartementet uttales det under henvisning til forarbeidene til jordskifteloven 34 b annet ledd at ”bestemmelsen (er) en spesialregel i forhold til selskapsloven. Selskapsloven kommer altså ikke til anvendelse på enheter opprettet ved jordskiftedom”.

Det er på det rene at bestemmelsen om delt (pro rata) ansvar i jordskifteloven § 34 b annet ledd avviker fra selskapslovens hovedregel om at deltakerne hefter solidarisk for selskapsforpliktelsene, jf. § 2-4 første ledd. Etter selskapsloven § 2-4 tredje ledd er det imidlertid adgang til å avtale en annen ansvarsform i selskapsavtalen. Et selskap med delt ansvar vil også falle inn under selskapslovens definisjon av ansvarlig selskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav b.

At jordskifteloven § 34 b annet ledd oppstiller en tvingende regel om delt ansvar for deltakerne i et jordskiftelag, er dermed ikke i seg selv til hinder for at laget kan anses som et ansvarlig selskap i forhold til selskapsloven. Det fremgår videre i Ot. prp. nr. 57 (1997-98) side 102 flg., særlig på side 104, at reglene om solidaransvar og enstemmighet i selskapsloven § 2-4 første ledd og § 2‑12 første ledd ble ansett å være uforenlige med prinsippet i jordskifteloven § 3 bokstav a. Dette var bakgrunnen for at Landbruksdepartementet foreslo innført særreglene i jordskifteloven § 34 b første og annet ledd. Ut fra dette er det etter vår oppfatning neppe grunnlag for å anta at jordskifteloven § 34 b første og annet ledd er til hinder for at et lag stiftet etter jordskifteloven § 34 b første ledd i prinsippet kan anses som et ansvarlig selskap, og at de øvrige reglene i selskapsloven dermed kan komme til anvendelse på laget.

Det avgjørende for om et lag stiftet av jordskifterettene skal anses som et ansvarlig selskap, vil etter dette være om laget driver ”økonomisk virksomhet” for deltakernes ”felles regning og risiko”, jf. selskapsloven § 1-1 første ledd. Det fremgår av forarbeidene til selskapsloven at selskapsloven går foran sameieloven hvis det med sameieobjektet etableres en virksomhet som faller inn under selskapsloven § 1-1 første ledd, jf. Ot. prp. nr. 47 (1984-85) side 15-16. Hvis laget først omfattes av definisjonen i selskapsloven § 1-1 første ledd, vil det dermed ikke lenger kunne anses som et tingsrettslig sameie eller et beslektet ”samrettsforhold”.

For en nærmere fremstilling av vurderingen som må foretas i forhold til selskapsloven § 1-1 første ledd, finner vi det tilstrekkelig å vise til  punkt 1 – 3 i brev 6. september 1988 fra Lovavdelingen til Næringsdepartementet (kopi av brevet ligger ved).

Vi peker i tillegg på at jordskiftelagene kan skifte karakter etter at de er stiftet. Dette kan skje gjennom formelle vedtektsendringer eller deltakernes praksis. Det kan dermed forekomme at et jordskiftelag som opprinnelig hadde status som et tingsrettslig sameie eller et beslektet ”samrettsforhold” etter hvert går over til å bli et ansvarlig selskap, uten at deltakerne går veien om jordskifteloven § 34 b tredje ledd og danner et driftsselskap.

5. Det er etter dette ikke mulig å gi en generell avklaring på hvilken rettslig status jordskiftelagene har. Som det fremgår av det ovenstående, kan jordskiftelagene falle inn under kategoriene tingsrettslig sameie, et beslektet ”samrettsforhold” eller ansvarlig selskap. Det kan også tenkes jordskiftelag som faller utenom alle disse kategoriene. Hvilken rettslig status det enkelte jordskiftelag har, må vurderes konkret.