§ 35 - Spørsmål om hvilke saker som er omfattet av forvaltningsloven § 35 tredje ledd tredje punktum

Saksnr. 201006590 EP AUS/OKL
Dato: 22.12.2010

 

Spørsmål om hvilke saker som er omfattet av forvaltningsloven § 35 tredje ledd tredje punktum

Vi viser til brev 11. mai 2010 fra Fylkesmannen i Østfold. I brevet reises spørsmål om fristen på tre uker i forvaltningsloven § 35 tredje ledd tredje punktum kommer til anvendelse i tilfeller der klageinstansen ønsker å omgjøre førsteinstansens vedtak når sistnevnte har omgjort sitt eget vedtak etter klage.

Forvaltningsloven § 35 tredje ledd lyder:

”Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder  etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker.”

Problemstillingen er hva som regnes som ”vedtak i klagesak”. Ordlyden i tredje ledd tredje punktum åpner for at bestemmelsen kan omfatte både tilfeller der førsteinstansen har omgjort sitt eget vedtak etter klage og tilfeller der det er truffet vedtak av klageinstans i klagesak. I de sistnevnte tilfellene er det klageinstansens overordnede organ som kan omgjøre vedtaket.

Da forvaltningsloven ble vedtatt i 1967, hadde § 35 tredje ledd følgende ordlyd:

”Er ikke annet bestemt, kan også vedtak i klagesak tas opp til overprøvelse og i tilfelle omgjøring etter eget tiltak av et overordnet forvaltningsorgan. Gjelder det vedtak som nevnt i annet ledd, må melding om omgjøring som der nevnt være sendt vedkommende part skriftlig innen 3 uker etter at klageinstansens vedtak ble truffet.”

Av ordlyden fremgår det at vedtak i klagesak kan overprøves og omgjøres av et overordnet forvaltningsorgan etter eget tiltak. Dersom det gjelder omgjøring til skade, jf. henvisningen til annet ledd, må melding være sendt innen tre uker etter at ”klageinstansens vedtak” ble truffet. Formuleringen ”klageinstansens vedtak” indikerer at regelen gjelder for tilfeller der det er truffet vedtak av klageinstansen i klagesak, og ikke tilfeller hvor førsteinstansen omgjør sitt eget vedtak etter klage.

Forarbeidene til forvaltningsloven § 35 gir støtte til en slik forståelse av bestemmelsen. Ordlyden i 35 tredje ledd ble vedtatt tilnærmet identisk med departementets lovforslag, som er gjengitt på side 127 i Ot.prp. nr. 38 (1964-65). Også i lovforslaget er begrepet ”klageinstansens vedtak” anvendt. I kommentarene til § 35 tredje ledd i proposisjonen, på side 110 andre spalte, fremgår det at vedtak i klagesak ikke kan påklages etter de alminnelige klagereglene, men at det likevel må være en viss adgang til omgjøring. Ettersom vedtak fattet av førsteinstansen etter klage kan påklages, taler også den begrensede klageadgangen for at det er vedtak fattet av klageinstansen etter klage som anses å være omfattet av bestemmelsen. Det fremgår videre at retten til å omgjøre til ugunst er betinget av at melding om omgjøringen blir sendt innen tre uker etter at ”klageinstansens vedtak” ble truffet.

Innst. O. II (1966-67) bidrar ytterligere til å klargjøre at det med ”vedtak i klagesak” er ment vedtak truffet av klageinstansen, og ikke de tilfellene hvor førsteinstansen har omgjort sitt eget vedtak etter klage. På side 15 fremgår det at § 35 utvider adgangen til omgjøring, under forutsetning av at dette skjer innenfor forholdsvis korte frister. Det heter videre at det i tredje ledd fastslås en slik rett også for ”klageinstansens overinstans”, men at fristen er kortere.

Ved lov 27. mai 1977 nr. 40 ble forvaltningsloven § 35 endret, og tredje ledd i bestemmelsen fikk sin nåværende ordlyd. Av betydning for vår problemstilling er at passusen ”… etter at klageinstansens vedtak ble truffet” ble tatt ut av bestemmelsens tredje ledd. Av forarbeidene fremgår det at endringen i § 35 særlig ble gjort for å klargjøre at bestemmelsen også skulle omfatte et organs adgang til å endre et vedtak det selv har truffet, jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77). På side 97 i proposisjonen er det presisert at den materielle endringen i hovedsak gjelder første og fjerde ledd: ”Annet og tredje ledd bygger i utgangspunktet på gjeldende lov”. Dette taler for at endringen er av språklig karakter, og at det neppe har vært meningen å gjøre endringer i hvilke saker som anses å være ”klagesaker” i denne sammenheng.

Det er heller ingen øvrige holdepunkter i forarbeidene til endringsloven som trekker i retning av at ”vedtak i klagesak” er ment å omfatte de tilfellene hvor førsteinstansen omgjør sitt eget vedtak etter klage. Tvert i mot fremgår det på side 99 at vedtak i klagesak ”som kjent” ikke kan påklages. Dette taler for at det er klageinstansens vedtak som anses å være ”vedtak i klagesak”.

Geir Woxholt har i sin kommentarutgave til forvaltningsloven (4. utgave, 2006) uttalt at § 35 tredje ledd tredje punktum oppstiller en særregel som forkorter fristen til å gi melding om at vedtaket er omgjort til tre uker, dersom saken gjelder overordnet organs omgjøring av ”klageinstansens vedtak” i klagesak. Tilsvarende oppfatning gir Eckhoff/Smith uttrykk for i ”Forvaltningsrett”, (9. utgave, 2010) side 335.

Også reelle hensyn taler etter vår vurdering for at ”vedtak i klagesak” er begrenset til å omfatte klageinstansens vedtak. Den korte fristen for omgjøring i § 35 tredje ledd tredje punktum har sitt grunnlag i at parter skal kunne innrette seg etter vedtak truffet av en klageinstans, siden slike vedtak normalt er endelige og ikke kan påklages. Skal slike vedtak omgjøres til skade for parten, bør dette skje i løpet av kort tid. De samme hensyn gjør seg ikke gjeldende i samme grad for omgjøring av et førsteinstansvedtak truffet etter klage. Slike vedtak kan påklages. Den som vedtaket retter seg mot, kan dermed ikke ha de samme forventninger om at vedtaket blir stående uforandret.  

Et annet moment er at førsteinstansens vedtak i mange tilfeller kan bli omgjort uten at det er fremsatt formell klage. Det kan dermed være usikkert om det er fremmet en klage i lovens forstand eller ikke. Det ville være uheldig om det gjaldt ulike frister for omgjøring av førsteinstansens nye vedtak avhengig av om det var fremmet klage eller ikke.