§ 6 - Forvaltningsloven - Vurdering av habilitet ved ansettelse av barneombud
Tolkningsuttalelse | Dato: 11.04.2018 | Justis- og beredskapsdepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Mottaker:
Barne- og likestillingsdepartementet
Vår referanse:
18/2054 EO ATV/jcn
Brevdato: 09.04.2018
Vurdering av habilitet ved ansettelse av barneombud
1. Innledning
Vi viser til brev 5. april 2018, hvor Barne- og likestillingsdepartementet ber Lovavdelingen vurdere om barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for og å delta i avgjørelsen av ansettelse (beskikkelse) av barneombud. Avgjørelse i saken treffes av Kongen i statsråd etter at saken er foredratt av barne- og likestillingsministeren. Bakgrunnen for habilitetsspørsmålet er særlig den tilknytningen en av søkerne til stillingen, Øystein Eriksen Søreide, har til barne- og likestillingsministeren. Han er gift med utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, som er personlig venn av barne- og likestillingsministeren.
Det er i brevet hit vist til tre søkere med tilknytning til barne- og likestillingsministeren. For to av søkerne er tilknytningen såpass perifer at det ikke kan bli spørsmål om inhabilitet, og vi finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på disse forholdene.
2. Sakens fakta
Barne- og likestillingsministeren har gitt følgende beskrivelse av sin tilknytning til Øystein Eriksen Søreide:
«Øystein Eriksen Søreide er gift med utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Jeg har et personlig vennskapsforhold til utenriksministeren som har vart siden begynnelsen av 2000-tallet. Vi treffes i private sammenhenger, herunder på tomannshånd.
Vår kontakt er i form av sosial omgang som naturlig følger av personlige vennskapsforhold, blant annet venninneturer, felles middager og bursdagsselskaper. Utenriksministeren er videre fadder til vår sønn på ti år. Den private kontakten handler i hovedsak om sosial omgang mellom utenriksministeren og jeg, uten deltakelse fra våre respektive ektefeller.
Jeg ble kjent med Øystein Eriksen Søreide da han giftet seg med utenriksministeren i 2006. Søreide er høyrepolitiker, og jeg møter han i forbindelse med partiarrangementer. Utover kontakt knyttet til faglig og politisk arbeid, møter jeg han sporadisk i private sammenhenger fordi han er gift med min venninne. For flere år tilbake hadde min familie og ekteparet Søreide noe mer kontakt i private sammenhenger, blant annet i forbindelse med dåpen til vår sønn og bursdagsselskaper for våre barn. Denne kontakten har vært avtagende i omfang, og vi har hatt liten eller ingen kontakt av slik karakter de siste 7-8 årene.
I dag har jeg sporadisk kontakt med Søreide i private sammenhenger, i den utstrekning som er naturlig som følge av at han er utenriksministerens ektefelle. Han deltok i bursdagsselskapet ved min 40-års dag i august 2017 sammen med 50-60 andre gjester. Vi møtes sjeldent i private sammenhenger, jeg vil anslå omtrent én gang eller mindre per år i gjennomsnitt over de siste årene. Jeg vil ikke beskrive min tilknytning til Søreide som en personlig relasjon, isolert sett. Min tilknytning til Øystein Eriksen Søreide i private sammenhenger, kan utledes av hans ekteskap med utenriksministeren.»
3. Rettslige utgangspunkter
I saken opptrer barne- og likestillingsministeren dels i egenskap av departementssjef, dels i egenskap av regjeringsmedlem. Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven kapittel II gjelder direkte for en statsråd i egenskap av departementssjef, og vi vurderer spørsmålet med utgangspunkt i denne rollen. Forvaltningslovens sentrale bestemmelse om når en tjenestemann er inhabil, er § 6, som lyder:
Ǥ 6 (habilitetskrav)
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for
1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.
Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.
Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen.»
Ingen av de ubetingede inhabilitetsgrunnene i § 6 første ledd omfatter den tilknytningen barne- og likestillingsministeren har til Øystein Eriksen Søreide. Barne- og likestillingsministerens habilitet må etter dette vurderes med utgangspunkt i forvaltningsloven § 6 andre ledd. Etter denne bestemmelsen vil hun være inhabil dersom det foreligger «andre særegne forhold ... som er egnet til å svekke tilliten til [hennes] upartiskhet». Dette overordnede kriteriet i § 6 andre ledd gir anvisning på en bred, skjønnsmessig helhetsvurdering av om statsråden har en slik tilknytning til saken eller dens parter at det er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet i saken. I lovens uttrykk «egnet til å svekke tilliten» ligger at det ved habilitetsvurderingen må legges vekt på hvordan forholdet fremstår utad – for partene og for offentligheten. Dette innebærer blant annet at statsråden kan måtte anses inhabil selv om hennes tilknytning til saken eller partene reelt sett ikke vil påvirke hennes behandling av saken.
Ifølge § 6 annet ledd skal det ved vurderingen ut fra lovens overordnede kriterium blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan medføre «særlig fordel, tap eller ulempe» for statsråden selv eller noen hun har nær personlig tilknytning til, og om inhabilitetsinnsigelse er blitt reist av noen som er part i saken. Også andre forhold enn dem som uttrykkelig er nevnt i § 6, vil kunne føre til inhabilitet. Der det foreligger flere former for tilknytning til saken eller partene, må disse vurderes samlet. Ved vurderingen etter § 6 andre ledd må det ses hen til de hensynene som ligger til grunn for habilitetsreglene, nemlig å «sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet», jf. Rt. 1996 s. 64 på s. 68. Fratreden ved inhabilitet skal sikre både mot positiv og negativ særbehandling av noen av sakens parter. Videre skal det sikre at partene og allmennheten har tillit til at særbehandling ikke skjer.
4. Den konkrete vurderingen
I saken her må både barne- og likestillingsministerens direkte tilknytning til Øystein Eriksen Søreide og hennes tilknytning til Øystein Eriksen gjennom dennes ektefelle Ine Marie Eriksen Søreide vurderes.
Som nevnt skal det ved habilitetsvurderingen «legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe» for noen som hun har «nær personlig tilknytning til». Det er klart at avgjørelse i saken kan innebære «særlig fordel, tap eller ulempe» for Øystein Eriksen Søreide. Spørsmålet er om det er «nær personlig tilknytning» mellom barne- og likestillingsministeren og Øystein Eriksen Søreide.
Den personlige tilknytningen mellom barne- og likestillingsministeren og Øystein Eriksen Søreide fremstår ikke som nær nok til at den alene vil føre til inhabilitet. I praksis er det lagt til grunn at det som utgangspunkt skal mye til før vennskap i seg selv fører til inhabilitet. Noe upresist kan en si at det bare er nært vennskap og skarpt og direkte motsetningsforhold som i seg selv fører til inhabilitet etter § 6 annet ledd. Vanlig godt bekjentskap og samarbeid leder ikke til inhabilitet. For en nærmere redegjørelse viser vi til vår uttalelse 15. januar 2008 (JDLOV-2008-112).
Selv om barne- og likestillingsministeren selv ikke anses for å ha «nær personlig tilknytning til» Øystein Eriksen Søreide, må en likevel trekke forholdet mellom barne- og likestillingsministeren selv og Øystein Eriksen Søreide inn i en totalvurdering etter forvaltningsloven § 6 annet ledd. Dette kommer vi tilbake til.
Spørsmålet er så hvilken betydning barne- og likestillingsministerens tilknytning til Ine Marie Eriksen Søreide har for habilitetsspørsmålet. Også her vurderer vi først om avgjørelse i saken kan innebære «særlig fordel, tap eller ulempe» for en som barne- og likestillingsministeren har «nær personlig tilknytning til».
Ut fra den beskrivelsen som er gitt foran, taler mye for at tilknytningen mellom barne- og likestillingsministeren og Ine Marie Eriksen Søreide er så nær at barne- og likestillingsministeren ville ha vært inhabil til å behandle en ansettelsessak der Ine Marie Eriksen Søreide var part. For så vidt foreligger det her «nær personlig tilknytning» i form av vennskap.
Ine Marie Eriksen Søreide er ikke part i ansettelsessaken, men er gift med en av sakens parter, Øystein Eriksen Søreide. Ekteskapet fører til at avgjørelse i ansettelsessaken også berører Ine Marie Eriksen Søreide. Riktignok er konsekvensene for Ine Marie Eriksen Søreide klart nok mindre håndfaste enn for ektefellen, og det kan stilles spørsmål om det er naturlig å se det slik at avgjørelse i saken kan innebære «særlig fordel, tap eller ulempe» for Ine Marie Eriksen Søreide.
Etter vårt syn er det ikke nødvendig å ta stilling til dette. Lovens overordnede kriterium er om det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til» barne- og likestillingsministerens «upartiskhet» i saken.
Barne- og likestillingsministerens relasjon til ekteparet Eriksen Søreide, først og fremst gjennom vennskapet med Ine Marie Eriksen Søreide, utgjør etter vårt syn «særegne forhold» med sikte på ansettelsessaken her. Barne- og likestillingsministeren har videre en helt sentral rolle i ansettelsessaken, ved at hun er øverste leder i det departementet som forbereder saken, og ved at hun har ansvar for å foredra saken i statsråd. Stillingsutlysningen er utformet slik at det er anledning til å utøve et bredt skjønn når avgjørelse om ansettelse skal treffes, og vi antar at søkerne kan ha nokså ulik bakgrunn. Avgjørelse i saken kan ha stor betydning for Øystein Eriksen Søreide, og den berører Ine Marie Eriksen Søreide, om enn mer indirekte, gjennom ekteskapet mellom de to. Som nevnt må det ved habilitetsvurderingen legges vekt på hvordan forholdet fremstår utad – for partene og for offentligheten. Ut fra dette mener vi at den samlede tilknytningen mellom barne- og likestillingsministeren og ekteparet Eriksen Søreide, der vennskapet med Ine Marie Eriksen Søreide blir avgjørende, er «egnet til å svekke tilliten» til barne- og likestillingsministerens upartiskhet i saken.
5. Konklusjon
Vi er etter dette tilbøyelig til å mene at barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for og å delta i avgjørelsen om ansettelse (beskikkelse) av barneombud.