§ 4 - Om tomtefeste

Om tomtefeste

Vi viser til Deres telefaks til Justisdepartementet 22. oktober 2004, og Deres epost til statsminister Bondevik 25. oktober 2004, som vi er bedt om å besvare.

Det første spørsmålet De tar opp gjelder hva som er omfattet av jord-, skog- eller hagebruksvirksomhet etter vårt forslag til endring av tomtefesteforskriften § 4 i vårt høringsbrev 15. oktober 2004 og etter gjeldende tomtefesteforskrift § 4. I høringsutkastet § 4 fremgår dette forutsetningsvis av fjerde ledd bokstav e, som fastsetter hva som skal regnes som ”nettoinntekta” fra det samlede ”jord-, skog- eller hagebruk” etter første ledd bokstav d. Av fjerde ledd bokstav e første strekpunkt fremgår det at nettoinntekten vil utgjøre summen av driftsresultat for skogbruk og for jordbruk/gartneri/pelsdyr i tilleggsskjema RF-1177 til næringsoppgaven post 319 pluss post 418. Ved utfyllingen av RF-1177 vil inntekter fra skogbruk og fra jordbruk/gartneri/pelsdyr måtte skilles fra andre inntekter. I forbindelse med denne utfyllingen må det nødvendigvis komme opp slike avgrensingsspørsmål som De har reist. Inntektene fra ”jord-, skog- eller hagebruk” i høringsutkastets forstand bør etter vår vurdering baseres på de samme grensedragningene som foretas etter RF-1177, for å fylle ut postene som gjelder ”skogbruk” (RF-1177 del XII) og ”jordbruk/gartneri/pelsdyr” (RF-1177 del XV).

Gjeldende forskrift 8. juni 2001 nr. 570 om tomtefeste m.m. § 4 er en teknisk videreføring av bestemmelsen slik den lød inntil 1. november 2004. Vi vil ikke ta definitivt standpunkt til grensedragningen her, som i tilfelle konkret tvist, der et enkelt spørsmål er avgjørende for saksresultatet, må høre under domstolene. Imidlertid antar vi at grensedragningen i det vesentlige må svare til grensedragningen etter høringsutkastet.

Når det gjelder hvor skillet mellom hobbyaktivitet og landbruksvirksomhet går, viser vi for høringsutkastets del særlig til § 4 første ledd bokstav a, som foreslår eksakte minstekrav når det gjelder landbrukseiendommens areal. Etter gjeldende forskrift § 4 bokstav b skal landbrukseiendommen ikke være mindre enn at det den kaster av seg som jord-, skog- eller hagebruk, gir et tilskudd å regne med for levekårene til eieren (brukeren) med husstand. For en eiendom som brukes aktivt fullt ut, må dette praktisk sett etter vår vurdering innebære at hvis virksomheten ikke anses som næring i skatterettslig forstand, men som hobby, kan landbruksunntaket ikke påberopes. Hvis virksomheten i skatterettslig forstand regnes som næring, må det derimot vurderes konkret om vilkårene i gjeldende bokstav b er innfridd. Gjeldende bokstav b fastsetter ikke en konkret arealgrense, og knytter seg altså heller ikke etter vår vurdering automatisk til skatterettslige avgrensinger.

Når det gjelder Deres henvendelse til statsminister Bondevik, vil vi nevne at saken ble debattert i Odelstinget den 15. juni 2004, se referat bl.a. på internett: http://www.stortinget.no/otid/2003/o040615-03.html. Her finner De bl.a. omtale av det punktet i lovvedtaket som avviker fra justiskomiteens innstilling, som De nevner i henvendelsen til statsminister Bondevik.