§ 4 - Tolking av motorferdselsloven 4 første ledd bokstav f i forhold til samferdselsloven

Saksnummer: 97/10694 E AS/IHO

Dato: 24.11.1997

 

Tolking av motorferdselsloven 4 første ledd bokstav f i forhold til samferdselsloven

Vi viser til Miljøverndepartementets brev 30 oktober 1997 der det bes om Lovavdelingens tolkning av § 4 første ledd bokstav f i lov 10 juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag ("motorferdselsloven").

1       Problemstillingen er som følger:

Motorferdselsloven nedlegger i § 3 et generelt forbud mot motorisert ferdsel i utmark og vassdrag med mindre annet følger av loven, eventuelt vedtak gitt med hjemmel i loven. Et slikt unntak følger av § 4 første ledd bokstav f hvor gis det tillatelse til motorferdsel i utmark og vassdrag for rutetransport "... som drives med løyve i henhold til samferdselsloven.".

Spørsmålet er hvorvidt rutetransport som er fritatt for kravet om løyve etter forskrift gitt i medhold av § 3 nr 8 i lov 4 juni 1976 nr 63 om samferdsel (samferdselsloven), kommer inn under begrepet "... rutetransport som drives med løyve i henhold til samferdselsloven", jf motorferdselsloven § 4 første ledd bokstav f.

2       Den naturlige språklige forståelsen av passusen "... rutetransport som drives med løyve i henhold til samferdselsloven" i motorferdselsloven § 4 første ledd bokstav f er at den gjelder for rutetransport som er underlagt løyvekravet i samferdselsloven og som faktisk har slikt løyve.

Spørsmålet blir etter dette om andre tolkingsmomenter tilsier en utvidende tolking av motorferdselsloven § 4 første ledd bokstav f, til å omfatte også transport uten løyve som er lovlig etter samferdselsloven pga regler om løyvefritak.

I forarbeidene til motorferdselsloven § 4 første ledd bokstav f fremgår på s 35 i Ot prp nr 45 (1976-77) følgende:

"... Også denne bestemmelsen er ny i forhold til utvalgets forslag som imidlertid hadde en lignende bestemmelse i § 6 om løyveplikt.

Departementet går ut fra at det med tildeling av løyve etter samferdselsloven vil bli søkt lagt vekt også på de formål loven her skal vareta."

Bakgrunnen for unntaket i motorferdselsloven § 4 første ledd bokstav f er altså først og fremst det forhold at det forutsettes at hensynene bak motorferdselsloven blir ivaretatt ved vurderingen av løyve under samferdselsloven. Ut fra dette kan det hevdes at også transport som drives under løyvefritak etter samferdselsloven faller inn under bestemmelsen. Når utvalget i sitt forslag til § 6 annet ledd foreslo unntak fra løyveplikt kun for rutetransport som drives med løyve etter motorferdselloven, var dette  imidlertid bevisst. Utvalget forutsatte altså at ferdsel som drives etter unntak fra samferdselslovens løyveplikt ikke skulle omfattes av unntaket i motorferdselsloven. I den forbindelse la utvalget til grunn at unntaket fra løyveplikten under samferdselsloven kun gjaldt transport utenfor rute (NOU 1974:37 på side 34 og side 47). Situasjonen med løyvefritak for transport i rute synes man ikke å ha hatt i tankene under lovens tilblivelse. På den annen side var den type transport det i saken her er tale om, nemlig turkjøring av skiturister, klart forutsatt å falle utenfor unntaket for løyveplikt i motorferdselsloven, jf uttalelsene på side 45 i NOU 1974:37 der det presiseres at den foreslåtte bestemmelsen innebærer at befordr­ing av turister i allminnelighet ikke vil være tillatt.

Dette tilsier etter Lovavdelingens syn at motorferdselsloven § 4 første ledd bokstav f i utgangspunktet bør tolkes etter sin ordlyd når det gjelder turisttransport som er unntatt fra løyveplikt etter motorferdselsloven. Det vil si at slik transport ikke er tillatt under motorferdselsloven § 4 første ledd. Også motorferdselslovens formål med hensyn til beskyttelse av miljøet tilsier at man generelt bør være restriktiv med å tolke loven utvidende i forhold til sin ordlyd.