§ 40 nr. 3 c: Saksbehandling for klagenemda
Tolkningsuttalelse | Dato: 07.07.2015 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Sak 04/2325
En fylkeskommune ønsket departementets vurdering av om en ordning der fylkesrådmannen forbereder saker for fylkeskommunens særskilte klagenemnd for enkeltsaker, er i overensstemmelse med habilitetsregelen i kommuneloven § 40 nr. 3 c).
Departementet påpekte innledningsvis at kommuneloven § 40 nr. 3 c inneholder særlige regler om habilitet ved intern klagebehandling etter forvaltningsloven § 28. Formålet med bestemmelsen er å sikre at klagen blir avgjort av et organ som er atskilt fra og overordnet førsteinstansen i henhold til forvaltningsloven § 28.
Etter kommuneloven skal alle innstillinger fra administrasjonen til politiske folkevalgte organer legges fram av administrasjonssjefen eller på hans eller hennes vegne jf. kommuneloven § 23 nr. 2. Samtidig skal all delegasjon av myndighet fra politiske organer til administrasjonen skje til administrasjonssjefen, som så kan videredelegere internt jf. kommuneloven § 23 nr. 4. Legges en streng fortolkning av kommuneloven § 40 nr. 3 c) til grunn, innebærer bestemmelsen at det i de fleste tilfeller hvor det påklagede vedtaket er truffet av administrasjonen eller av et politisk organ etter innstilling fra administrasjonen, vil fylkesrådmannen og hennes underordnede være innhabile til å forberede saken for (og delta i behandlingen i) klagenemnda.
Hensynet til å oppnå gjennomførbare klageordninger i kommuner og fylkeskommuner taler for å legge en noe mindre streng fortolkning av habilitetsreglene i kommuneloven § 40 nr. 3 c) til grunn. Departementet mener det forutsetningsvis må foreligge en reell medvirkning fra fylkesrådmannen eller hennes stedfortreder ved forberedelse eller behandling av saken for at inhabilitet inntrer etter § 40 nr. 3 c).
Det faktum at fylkesrådmannen formelt er ansvarlig for all saksforberedelse og alle vedtak truffet av administrasjonen etter delegert myndighet, må imidlertid innebære at det ikke skal mye til av medvirkning fra fylkesrådmannen eller hennes stedfortreder før fylkesrådmannen anses som inhabil i relasjon til klagebehandlingen.