§ 5-1: Spørsmål ny kommunelov og oppgaveutvalg

Brevdato: 15. november 2019

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til epost 8. oktober 2019 fra Verdal kommune ved Line Therese Ertsås med spørsmål om oppgaveutvalg og bestemmelsene om folkevalgte organer i den nye kommuneloven.

Departementet kan ikke ta stilling til den konkrete saken, og hvilken status det eventuelle utvalget i kommunen har, men kan si noe generelt om den nye lovens bestemmelser om folkevalgte organer og hvem som er folkevalgte.

I ny kommunelov er folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner de organene som er listet opp i § 5-1. I tillegg finnes andre kommunale organer listet opp i § 5-2. Det følger av §  5-2 tredje ledd at bestemmelsene om folkevalgte organer også gjelder for "andre kommunale organer" som er opprettet i medhold av § 5-2. Et viktig mål med den nye loven er å gjøre den politiske organiseringen mer oversiktlig, forutsigbar og gjenkjennelig, se Prop. 46  L (2017–2018) side 54. Det er delvis bakgrunnen for den uttømmende oppramsingen i §  5-1 og § 5-2, og loven er slik at det ikke kan opprettes andre organer enn de som er nevnt der.

Det er ingen entydig og klar definisjon av oppgaveutvalg, og dette er heller ikke en type organ som er særskilt omtalt eller regulert i kommuneloven. Det vil derfor være lovens generelle regler om organiseringen av folkevalgte organer som gjelder for utvalg opprettet av de folkevalgte i kommunen. Kommunelovens bestemmelser om utvalg i § 5-7 gir kommunen stor fleksibilitet til å organisere sin egen virksomhet. Kommunestyret kan opprette utvalg for eksempel for ulike utredningsoppdrag, og slike utvalg kan være knyttet til én konkret sak eller oppgave. Utvalgene kan også få innstillingsrett eller beslutningsmyndighet dersom kommunestyret ønsker det. Videre kan utvalg være tidsbegrenset eller varige, og det er også adgang til å opprette utvalg med ansvar for en avgrenset geografisk del av kommunen (kommunedelsutvalg), se § 5-7 første ledd andre punktum. 

Hvem som kan velges inn i et utvalg, følger av kommuneloven § 7-2 og § 7-3. Et kommunestyre har store muligheter til å velge f.eks. personer fra lokale organisasjoner, idrettslag eller næringsliv inn i ulike utvalg. Valgbarhetskriteriene i § 7-2 tredje ledd og utelukkelsesreglene i § 7-3 første ledd utelukker få personer ved valg til utvalg. Kommunelovutvalget bruker i NOU 2016: 4 på side 95 en 17. mai-komité bestående av blant annet medlemmer fra frivillige organisasjoner som et eksempel på hva som blir et folkevalgt organ etter den nye loven. Her skriver utvalget blant annet:

"Er det kommunestyret som oppretter en slik komite, gir instrukser til komiteen og velger medlemmene, uavhengig av om noen av medlemmene for eksempel kommer fra frivillig organisasjon eller næringsliv, vil dette være et folkevalgt organ, og saksbehandlingsregler om blant annet møteoffentlighet vil gjelde. Annerledes vil det kunne være om komiteen er mer løsrevet fra kommunen. Om det for eksempel er en frivillig organisasjon som skal stå for arrangementet, og som oppretter en komite der de selv velger medlemmer, og hvor komiteen treffer beslutningene og så videre, vil dette ikke bli et folkevalgt organ bare fordi kommunestyret blir bedt om å stille med en folkevalgt representant i komiteen."

Dersom et organ er opprettet som del av den "politiske og folkevalgte" saksbehandlingen i kommunen, mener departementet at organet må defineres som folkevalgt organ. Hvis kommunestyret oppretter et organ som en del av sin styring av kommunene eller for sin egen saksforberedelse, må det altså gjøres som et folkevalgt organ. Dette gjelder selv om organet kun har én oppgave eller er av midlertidig karakter. Det avgjørende for om et organ må opprettes etter og følge bestemmelsene i kommuneloven, er altså i all hovedsak om det er kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som oppretter og gir instrukser til organet, hvilke oppgaver organet har, og at kommunestyret vedtar sammensetningen av organet. Kommunene kan kun opprette organer som er nevnt i § 5-1 eller § 5-2, og organene må følge kommunelovens bestemmelser om blant annet saksbehandling i kapittel 11 og hvordan velge medlemmer i kapittel 7.

Den nye kommuneloven er også tydelig på hvem som er folkevalgte i lovens forstand. Etter § 5-1 tredje ledd skal, med enkelte unntak, alle personer som et folkevalgt organ har valgt inn et folkevalgt organ eller annet kommunalt organ regnes som folkevalgte. De som velges som medlemmer til et utvalg, blir dermed folkevalgte i lovens forstand. Dette gjelder uavhengig om man er valgt inn på grunnlag av tilhørighet til et politisk parti, tilhørighet til en forening eller på et hvilket som helst annet grunnlag. Det kan også være at kommunestyret velger medlemmer på bakgrunn av innspill fra lag og organisasjoner, men det har heller ikke betydning for definisjonen av folkevalgt.

Med hilsen
Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør

Edvard Thorolf Aspelund
seniorrådgiver